Den siste ventetida

i graviditet

img_4617

Nå er termindatoen passert. Det er så rart at denne datoen har kommet og gått, en dag vi har sett fremover mot siden januar, da vi fikk vite at jeg var gravid igjen. Vi skulle få en etterlengtet lillebror eller lillesøster! Gleden og takknemligheten var stor. Og jeg har kjent veldig mye på denne takknemligheten gjennom hele svangerskapet, for hver dag og uke som har gått. Nå er vi nesten i mål.

Jeg er ikke utålmodig. Spent, så klart. Men jeg tenker at hun kommer når hun er klar, og hvis vi må vente noen dager til, er det helt i orden. Den siste ventetida skal jeg bruke til å hvile mest mulig, sove når jeg vil, lese, spise god mat, strikke, gå rolige turer i skogen, ha fine stunder med treåringen min og ligge tett inntil kjæresten min om natta. Kanskje fylle fryseren med scones og gjærbakst, for det vet jeg at kommer til å være fint å finne der til gode frokoster når vi kommer hjem fra sykehuset. En fødsel krever mye krefter, det samme gjør tida etterpå. Så jeg lader opp så godt jeg kan.

img_4780

Disse bildene tok Ina av meg da jeg var i uke 38 av svangerskapet. Jeg liker dem så godt, fordi jeg ser så glad og rolig ut. De blir fine å vise hun som bor i magen min når hun blir stor.

Oppdatering på magen IV

i graviditet

Processed with VSCO with f2 presetHer kommer en siste oppdatering på magen og meg! Nå er jeg i uke 40, og det er termin i overimorgen! Orvar kom to dager etter termindatoen – kanskje lillesøster også gjør det? Uansett er det virkelig ikke lenge til vi får møte mageboeren nå. Jeg lengter etter å finne ut hvem hun er. Holde henne i armene mine. Finne ut hva hun skal hete. Selve fødselen har jeg fremdeles litt ambivalente følelser rundt. Noen dager gruer jeg meg veldig, andre tenker jeg at det skal gå helt fint. Heldigvis har jeg ikke kjent på noen fødselsangst. Jeg stoler liksom på at kroppen min skal fikse dette en gang til, og kanskje til og med bedre enn forrige gang. Nå har den jo gjort det før.

I går var jeg på den siste ordinære svangerskapskontrollen, og alt så fint ut. Magen følger kurven sin, og det er alltid like fint å få høre hjertelyden. Jeg har det bra, og formen min er fin. Litt småplager som vondt i korsryggen, halsbrann og kvalme har jeg, men ikke noe altfor plagsomt. Foreløpig er jeg ikke særlig utålmodig heller – men det endrer seg kanskje hvis jeg går mange dager over termindatoen.

Det er liksom litt spennende å legge seg hver kveld nå. Tenk om det skjer i natt, sier vi til hverandre før vi sovner. Når som helst, nå. Vi gleder oss!

Gravidlista

i graviditet

Når ble du mamma? Jeg var snart 26 år da Orvar ble født.

Hvor mange barn har du? En i hånda og en i magen. Orvar er tre år nå, og gleder seg masse til å bli storebror.

Var graviditetene planlagte? Ja!

Når fortalte du om graviditetene? Jeg fortalte til de aller nærmeste ganske tidlig begge gangene, kanskje i uke 6-7. Jeg har tenkt at selv om det skulle gå galt, er det fint at noen vet. Jeg husker at jeg fortalte på bloggen at jeg var gravid med Orvar rundt nyttår, og han er født i midten av juli. Denne gangen delte jeg nyheten rundt uke 13-14, tror jeg.

8495290324_2c22bb946c_k

Hvor mange barn ønsker du deg? Jeg ønsker meg tre. Så får vi se hvor mange det blir. Man vet jo aldri hvordan livet blir.

Tett sammen eller langt fra hverandre? Det tok litt tid før vi hadde overskudd til å begynne å tenke på et barn til. Vi begynte vel å snakke om det da Orvar var rundt to år. Jeg synes det er fint at Orvar er såpass stor at vi kan snakke sammen om det som skal skje. Samtidig tror jeg det kan være veldig fint med tette søsken. Begge deler er nok både bra og utfordrende på forskjellige måter!

Har du bekymret deg mye under graviditetene? Under den første graviditeten kan jeg ikke huske at jeg bekymret meg noe særlig. Jeg tenkte liksom ikke så mye på ting som kunne gå galt. Denne gangen bekymret jeg meg mer, særlig i starten. Derfor dro vi på tidlig ultralyd, og etter det slappet jeg mer av. Resten av svangerskapet har jeg heldigvis vært veldig rolig.

Hvordan var graviditetene? I begge mine graviditeter har jeg vært helt utrolig trøtt og veldig kvalm nesten hele første halvdel. Lysten på kaffe og forsvant fra den ene dagen til den andre. Mørk sjokolade, som jeg vanligvis spiser hver dag, har jeg heller ikke særlig lyst på når jeg er gravid. Surt godteri, derimot. Og Cola! Sånt jeg vanligvis ikke er så glad i. Andre halvdel har jeg vært i god form begge gangene, og ikke hatt noen alvorlige plager.

Processed with VSCO with f2 preset

Liker du å være gravid? Ja, stort sett! Bortsett fra kvalmen og utmattelsen, synes jeg det er fint å være gravid. Føler meg fin med gravidmagen, og slapper kanskje mer av i kroppen min enn jeg gjør til vanlig.

Visste du hvilket kjønn det skulle bli? Ja. Før vi var på ultralyd med Orvar, var jeg sikker på at det var ei jente i magen. Men det var det ikke, og Ståle så det før jordmora spurte om vi ville vite det. Denne gangen spurte vi, og det ser ut til å være ei jente.

Hvordan var fødselen? Fødselen startet med at vannet gikk midt på natta, sånn i tre-tida. Vi ringte fødeavdelingen, og fikk beskjed om å komme inn for en sjekk. Det holdt på å lysne da vi tok en taxi fra Bøler til Ullevål. På føden sjekket de at alt var bra med babyen og meg, og så ble vi sendt hjem, med beskjed om å komme tilbake klokka 12 for en ny sjekk. Fødselen var ikke i gang enda, med andre ord. Jeg tror vi dro hjem og sov litt, før vi dro til Ullevål igjen for den sjekken. Ennå hadde det ikke begynt for alvor, så vi fikk beskjed om å dra hjem igjen. Vi ruslet ned fra Ullevål til St. Hanshaugen, og satte oss på Kaffebrenneriet. Så merkelig følelse å sitte der akkurat da! Jeg husker at jeg spiste croissant og drakk ferskpresset appelsinjuice og svart kaffe. Vel hjemme igjen prøvde jeg å hvile så godt jeg kunne, og utpå ettermiddagen kom de første riene. Vi spiste frossenpizza og så på Sherlock, mens jeg gikk frem og tilbake på stuegulvet. Utover kvelden og natta økte det på, så da ringte vi Ullevål og fikk beskjed om å komme inn. Vi tok samme taxitur som forrige natt, og kom til fødeavdelingen da det var i ferd med å bli lyst ute. Denne gangen ble vi heldigvis ikke sendt hjem igjen. Jeg hadde ikke sovet noe særlig de siste to nettene, og var allerede ganske sliten. Enda skulle det gå mange mange timer før vi fikk møte Orvar. Selve fødselsforløpet er litt uklart for meg. Jeg husker at riene tok seg veldig opp utover dagen, og at jeg opplevde dem som veldig vonde og rotete. Det var vanskelig å få hentet seg skikkelig inn, for jeg følte ikke at jeg fikk gode pauser mellom. Utpå ettermiddagen var det ikke mye krefter igjen hos meg, og i samråd med jordmor og fødselslege fikk jeg satt epidural. På forhånd hadde jeg tenkt at jeg helst ville unngå det – fordi jeg syntes det hørte veldig ekkelt ut å få den satt, og fordi jeg var redd for å miste bevegeligheten i beina, slik at jeg ble lenket til senga. Å få satt epiduralen gikk overraskende bra, for jeg hadde liksom andre ting å tenke på enn at jeg skulle få en nål i ryggen. Og epiduralen virket veldig godt på meg. Jeg fikk hvilt, spist og hentet meg litt inn. Men slik jeg var redd for på forhånd, mistet jeg delvis følelsen i det ene beinet, og klarte ikke å bevege meg rundt slik jeg ønsket lenger. Riene dabbet også av, slik at jeg måtte få riestimulerende drypp. Det tok likevel lang tid, og til slutt ble Orvar forløst ved hjelp av vakuum fredag kveld. Alt gikk fint, men for meg ble det dessverre ikke en særlig god opplevelse. Vi følte at vi ikke fikk så god informasjon underveis, og vi fikk heller ingen samtale om fødselen i ettertid. Heldigvis fikk vi en fin liten gutt, og for meg stemte det ganske bra at det verste var glemt da vi endelig hadde ham i armene våre. Selv om jeg brukte lang tid på å komme meg etterpå.

Og hva tenker du om den neste fødselen? Denne gangen har jeg jo valgt ABC som fødeplass, som er Ullevåls avdeling for naturlig fødsel. Det innebærer at man ikke kan få epidural eller andre medikamenter, men at det heller satses på naturlig smertelindring som å være i vann og akupunktur. For meg handler valget om å føde der ikke først og fremst om naturlig fødsel, men et ønske om å være et sted med litt lavere tempo, og mindre sykehusaktig atmosfære. Det føles også fint og trygt å ha gått der til kontroll på forhånd. Samtidig er jeg veldig spent på fødselen, og litt redd for at jeg ikke skal klare det uten epidural. Jeg håper på en bedre fødselsopplevelse denne gangen, men jeg vil ikke lage meg for mange forventninger om hvordan det skal bli. Fødsler er så uforutsigbare, og jeg tenker at det er best å ta det mest mulig som det kommer.

Orvar14-2

Hvordan var den første tida med baby? Jeg har aldri vært så sliten før som jeg var den første tida med baby. Eller følt meg så hudløs. Det var en enorm overgang. På en måte tror jeg at jeg sørget litt over mitt «gamle» liv, samtidig som jeg var veldig takknemlig og glad over det nye. Det tok også ganske lang tid før jeg greide å stole på at mine egne instinkter var gode, og sluttet å stresse med å gjøre ting etter boka. For meg var det fint å oppdage og lese litt om det som kalles tilknytningsomsorg, som en motvekt til alt maset om at babyen må lære seg å finne søvnen på egen hånd og så videre. Jeg har skrevet litt om barseltida her.

Var navnet bestemt på forhånd? Med Orvar hadde vi så godt som bestemt oss på forhånd, selv om vi hadde et par andre alternativer på lur. Denne gangen har vi også et navn vi hele tida kommer tilbake til, men vi har ikke bestemt oss helt.

Et råd til blivende mødre? Det er du som bestemmer over deg og ditt barn. Og instinktene man har som foreldre er oftest veldig gode. Det er lov å lytte til dem. Og det er lov å la være å lytte til råd som går helt på tvers av det man føler er riktig selv. Barn er utrolig forskjellige, og man må nesten bare finne ut selv hva som funker for seg og sitt barn.

Liste fra Underbara Clara, med noen små endringer.

Fint i posten

i små og store gleder

Da jeg kom hjem fra jobb på mandag, sliten og litt lei, lå den en pakke og ventet på meg. Fra Hanna Elise! Der lå det et hyggelig brev og en utrolig fin gave!

IMG_0089Hun hadde ryddet i garnkurven sin, og funnet noen rester som passet til en liten lue og et par små votter. Og et målebånd og det jeg tror er et lite hylster til å ha nåler i.

IMG_0091 (2)
Så forsegjort og fin! Elsker slike små kyser, de er nok blant topp tre fineste barneplagg, synes jeg.

IMG_0099
Og tenk at disse snart skal få varme bittesmå hender. Tusen, tusen takk for den nydelige gaven, Hanna Elise! Å få noe så fint i posten reddet virkelig dagen ❤

Oppdatering på magen III

i graviditet

Nå har jeg kommet til uke 34+6, og det betyr at det snart er bare fem uker igjen til termin. Jeg tror perioden jeg er inne i nå betegnes som høygravid, og det er i grunn sånn jeg føler meg også. Det begynner å bli tyngre. Men jeg er fortsatt i ganske fin form. Kan gå turer i skogen, får lest litt pensum hver dag, og kanskje gjort unna et og annet prosjekt. Noen dager er jeg supersliten og vil helst bare sove, og hvis jeg kan, så gjør jeg det også. Ellers har kvalmen kommet litt tilbake, det håper jeg bare er forbigående. Men alt i alt har både jeg og mageboeren det bra, og det er jeg så glad og takknemlig for. Det er jo ingen selvfølge med et ukomplisert svangerskap.

IMG_0012

Siden forrige oppdatering har jeg vært på et par kontroller hos jordmor på ABC. Jordmora er veldig hyggelig, og stedet virker så fint. Både Ståle og jeg har fått se hvordan fødestuene ser ut, og det synes jeg føles trygt og fint. Jeg har snakket litt med jordmor om at jeg ikke hadde en veldig god fødselsopplevelse sist, og har fått i oppgave å skrive et brev med tanker rundt fødselen, hvordan jeg reagerer når jeg blir redd og usikker, hvilke ønsker jeg har for fødselen og så videre. Fødsler er jo uforutsigbare, men jeg tror det kan være fint å skrive et slikt brev uansett. Foreløpig gruer jeg meg heldigvis ikke noe særlig. Jeg har jo vært gjennom det en gang før, og vet at jeg klarer det på et vis, selv om det skulle bli tøft.

Ellers tenker jeg mye på hvem som er inni magen min. Jeg er så spent på å treffe henne, bli kjent med henne. Ligner hun på Orvar? Jeg tenker også på hvordan den første tida blir denne gangen. Den kaotiske, fantastiske, utmattende, sårbare og gledesfylte første tida. Det er ikke så lenge til. Men jeg håper hun venter litt til med å komme.

Bittesmått

i graviditet

IMG_9916
Vi har så smått begynt å forberede oss på at lillesøster skal komme. I går var mamma og jeg ute og kjøpte noen praktiske små plagg i økologisk bomull, og etterpå hang jeg opp en vask med klær i de minste størrelsene. Den hyggeligste typen klesvask jeg kan tenke meg! «Det går jo ikke an å være så liten», måtte jeg si til Ståle da jeg hang opp klærne. For man glemmer jo hvor små de er i starten.