Nå er termindatoen passert. Det er så rart at denne datoen har kommet og gått, en dag vi har sett fremover mot siden januar, da vi fikk vite at jeg var gravid igjen. Vi skulle få en etterlengtet lillebror eller lillesøster! Gleden og takknemligheten var stor. Og jeg har kjent veldig mye på denne takknemligheten gjennom hele svangerskapet, for hver dag og uke som har gått. Nå er vi nesten i mål.
Jeg er ikke utålmodig. Spent, så klart. Men jeg tenker at hun kommer når hun er klar, og hvis vi må vente noen dager til, er det helt i orden. Den siste ventetida skal jeg bruke til å hvile mest mulig, sove når jeg vil, lese, spise god mat, strikke, gå rolige turer i skogen, ha fine stunder med treåringen min og ligge tett inntil kjæresten min om natta. Kanskje fylle fryseren med scones og gjærbakst, for det vet jeg at kommer til å være fint å finne der til gode frokoster når vi kommer hjem fra sykehuset. En fødsel krever mye krefter, det samme gjør tida etterpå. Så jeg lader opp så godt jeg kan.
Disse bildene tok Ina av meg da jeg var i uke 38 av svangerskapet. Jeg liker dem så godt, fordi jeg ser så glad og rolig ut. De blir fine å vise hun som bor i magen min når hun blir stor.
Her kommer en siste oppdatering på magen og meg! Nå er jeg i uke 40, og det er termin i overimorgen! Orvar kom to dager etter termindatoen – kanskje lillesøster også gjør det? Uansett er det virkelig ikke lenge til vi får møte mageboeren nå. Jeg lengter etter å finne ut hvem hun er. Holde henne i armene mine. Finne ut hva hun skal hete. Selve fødselen har jeg fremdeles litt ambivalente følelser rundt. Noen dager gruer jeg meg veldig, andre tenker jeg at det skal gå helt fint. Heldigvis har jeg ikke kjent på noen fødselsangst. Jeg stoler liksom på at kroppen min skal fikse dette en gang til, og kanskje til og med bedre enn forrige gang. Nå har den jo gjort det før.
I går var jeg på den siste ordinære svangerskapskontrollen, og alt så fint ut. Magen følger kurven sin, og det er alltid like fint å få høre hjertelyden. Jeg har det bra, og formen min er fin. Litt småplager som vondt i korsryggen, halsbrann og kvalme har jeg, men ikke noe altfor plagsomt. Foreløpig er jeg ikke særlig utålmodig heller – men det endrer seg kanskje hvis jeg går mange dager over termindatoen.
Det er liksom litt spennende å legge seg hver kveld nå. Tenk om det skjer i natt, sier vi til hverandre før vi sovner. Når som helst, nå. Vi gleder oss!
Nå har jeg kommet til uke 34+6, og det betyr at det snart er bare fem uker igjen til termin. Jeg tror perioden jeg er inne i nå betegnes som høygravid, og det er i grunn sånn jeg føler meg også. Det begynner å bli tyngre. Men jeg er fortsatt i ganske fin form. Kan gå turer i skogen, får lest litt pensum hver dag, og kanskje gjort unna et og annet prosjekt. Noen dager er jeg supersliten og vil helst bare sove, og hvis jeg kan, så gjør jeg det også. Ellers har kvalmen kommet litt tilbake, det håper jeg bare er forbigående. Men alt i alt har både jeg og mageboeren det bra, og det er jeg så glad og takknemlig for. Det er jo ingen selvfølge med et ukomplisert svangerskap.
Siden forrige oppdatering har jeg vært på et par kontroller hos jordmor på ABC. Jordmora er veldig hyggelig, og stedet virker så fint. Både Ståle og jeg har fått se hvordan fødestuene ser ut, og det synes jeg føles trygt og fint. Jeg har snakket litt med jordmor om at jeg ikke hadde en veldig god fødselsopplevelse sist, og har fått i oppgave å skrive et brev med tanker rundt fødselen, hvordan jeg reagerer når jeg blir redd og usikker, hvilke ønsker jeg har for fødselen og så videre. Fødsler er jo uforutsigbare, men jeg tror det kan være fint å skrive et slikt brev uansett. Foreløpig gruer jeg meg heldigvis ikke noe særlig. Jeg har jo vært gjennom det en gang før, og vet at jeg klarer det på et vis, selv om det skulle bli tøft.
Ellers tenker jeg mye på hvem som er inni magen min. Jeg er så spent på å treffe henne, bli kjent med henne. Ligner hun på Orvar? Jeg tenker også på hvordan den første tida blir denne gangen. Den kaotiske, fantastiske, utmattende, sårbare og gledesfylte første tida. Det er ikke så lenge til. Men jeg håper hun venter litt til med å komme.
Hei! Nå begynner det å bli en stund siden dere fikk en oppdatering på graviditeten. Sist var vel i uke 22, og nå er jeg i uke 28+4. Man blir veldig opptatt av dette med uker når man er gravid, jeg synes hver uke føles som en liten milepæl. Uke 28 innebærer i hvert fall at jeg er i tredje og siste trimester, og at det er ca 12 uker igjen til termin. Akkurat nå går tida veldig fort, og jeg forstår nesten ikke at det er juli allerede. I september kommer hun, lillesøster.
Nå er jeg inne i en fin fase av graviditeten. De første månedene av svangerskapet synes jeg var ganske tøffe, med mye kvalme og null energi. Nå er kvalmen helt helt borte, og jeg er ikke like trøtt lenger. Samtidig merker jeg at det skal mindre til enn vanlig før jeg blir pang utslitt, så det skjer at jeg ikke alltid får til alt jeg har tenkt i løpet av en dag. Men det er helt greit. Nå har hele familien ferie, og det er så fint! Orvar er forresten verdens søteste – hver morgen må han kose og susse på magen. Det virker som han forstår ganske mye av det som skal skje, selv om det så klart ikke går an å forberede ham helt på det som kommer.
Ellers har jeg fått fødeplass på ABC på Ullevål! ABC er en avdeling for naturlig fødsel, det vil si at de satser på naturlig smertelindring, og at man ikke kan få for eksempel epidural. Jeg skal på første kontroll der i morgen, og er veldig spent på det. Det virker så fint å ha oppfølgingen i svangerskapet på samme sted som man skal føde og være på barsel. Synes det gir et trygt utgangspunkt. Samtidig endte jo min første fødsel med både epidural og forløsning med vakuum, så jeg er litt spent på hele greia. Men jeg er i hvert fall veldig glad for å ha fått plass der. Kan fortelle mer om det etter hvert. Har også tenkt på om jeg skal skrive litt om da Orvar ble født, tror det kunne vært en fin forberedelse til fødselen som kommer.
I morgen skal vi også reise til Frei, der familien min har hytte. Vi skal treffe slekt, gå turer i fjæra, legge få planer og bare nyte å ha fri og masse tid sammen. Gleder meg veldig til å komme dit! Håper på litt fint vær så jeg kan bade i sjøen. Vi snakkes snart!
Hei fine folk! Nå tenkte jeg det var på tide med en oppdatering på magen. Jeg har allerede kommet til uke 22+2, det vil si godt over halvveis. Det har gått så fort, synes jeg. Jeg merker at det er ganske annerledes å være gravid med barn nummer to. Man må liksom fordele oppmerksomheten på en annen måte. Vi fortalte Orvar ganske tidlig at mamma har baby i magen, og nå virker det som at han forstår at han skal bli storebror. Han er veldig interessert i andre babyer, og vil gjerne kose på magen. Det er så fint.
Uke 21.
Slik som sist, har jeg vært kvalm frem til uke 18-19. Og mange, mange kvelder har jeg sovnet før klokka ni. For meg gjelder det virkelig å roe ned tempoet i denne perioden for å ha det ok. Heldigvis klarte jeg å fullføre masteroppgaven min, det er jeg så glad for. Og nå er formen mye bedre. Jeg har begynt å gå daglige turer i skogen igjen, og neste uke begynner jeg på yoga. Tenker også å svømme en gang i uka. Etter en veldig stillesittende periode er det godt å bevege kroppen igjen. Og jeg tenker det er lurt å styrke kroppen litt før alt som kommer.
Vi har begynt å glede oss til å hilse på den lille jenta i magen. I dette svangerskapet kjente jeg faktisk de første bevegelsene senere enn i det forrige. På ultralyd fikk vi vite at morkaka ligger mot magen (oftest ligger den bak), og det demper bevegelsene en del. Men nå kjenner jeg stadig sparking, heldigvis. I dag kunne til og med Ståle kjenne det utenpå magen. Det er så spennende å tenke på hvem som er der inne. Babyen er allerede ca 27 cm lang, og veier 450 gram. Det er så rart å tenke på. Og enda rarere å tenke på hvor mye hun skal vokse i løpet av sommeren.
Nå gleder jeg meg til å komme i gang med litt babyforberedelser. Finne frem og vaske små klær etter Orvar, strikke i størrelse nyfødt og finne ut hva vi trenger ellers. Det er så koselig. Jeg tror dette blir en fin sommer.
