En anbefaling

i små og store gleder

Jeg leser ganske mange blogger (litt for mange, kanskje), men noen tar tak i meg mer enn andre. En av dem er hysj. du skremmer fisken. Og spesielt i dag:

det er ikke slik at jeg ikke føler det vonde når jeg ler og får kyss på nesen eller spiser popcorn med fin musikk i bakgrunnen, og det er ikke slik at jeg ikke husker de varme sommervindene eller gresset mellom tærne når jeg er oppløst i tårer. jeg føler alt samtidig. alltid.

skriver Kjersti. Og jeg synes det er så fint. Og så sant. Og jeg kjenner meg sånn igjen. Hun setter ord på det vonde og det vakre, noen ganger i samme setning. Hun gir mye av seg selv, uten filter. Og det er et fint menneske man blir kjent med.

Duften av hjertet (jeg gleder meg til ferie)

i små og store gleder

Det kan være vanskelig å finne en kjapp lunsj ute når man er vegetarianer. Men ikke umulig! Og tilbudet blir bedre og bedre mange steder. I dag viste kjæresten meg en plass Hanne viste ham for en stund siden. Der fikk vi wraps med hummus, salat, gulrot og tomat og en couscoussalat med masse godt. Og kaffe og te, så klart. Jeg drakk te i dag, i en kjempekopp. Koppen hadde lokk man kunne ha på mens den trekte, og i teposen var en god engelsk frokostte.

Plassen heter Fragrance og the Heart, og er i første etasje på GlasMagasinet, Stortorvet 9. All maten er vegetarisk, mye av maten er vegan, kaffen og teen er god, det er billig, og interiøret minner meg litt om en sofakrok eller et koselig bibliotek (bare uten bøker, de skulle hatt bøker der).

Resten av dagen har jeg satt av til hjemmekoselige ting, som å drikke mer te, høre på Thom Hell (som passer perfekt når det regner), lese fine blogger, få besøk av ei fin venninne, bake peanøttsmør- og sjokoladecookies, glede meg til å bruke disse,

og til ferie, så klart. Nå har jeg bare fem dager til med jobbing – så blir det tur til barndomsparadiset (hytta på Frei) og øya jeg har drømt om å reise til siden jeg var sju år: Island! Hvis noen har Islandstips: fyr løs i kommentarfeltet, så blir jeg kjempeglad!

Det var en mørk og stormfull aften

i små og store gleder

og vi lå inntil hverandre i senga, jeg bak ham, han med armen over hodet, slik han pleier. Jeg gjemte meg bak armen hans, han hadde utsikt mot himmelen som var rosa, straks lysende hvit, grå, rosa igjen, hvit hvit hvit. Det gikk ikke an å telle tusenogen tusenogto tusenogtre, slik jeg gjorde da jeg var liten (for å finne ut hvor langt unna lynet var), tordenværet var rett over oss, det lynte og tordna samtidig. Det var et fyrverkeri av en forestilling, tusen lyn i timen visst, og jeg tror vi sa oj, wow, så du det? for nesten hvert eneste ett. Da det brakte som aller verst, trykte jeg kroppen min enda nærmere hans, holdt rundt ham med høyre arm og sa dette er litt skumligt. Men selv om det var skummelt, var det fint også, for jeg kjente meg så levende, og så uendelig glad for å kunne dele det med akkurat ham, han som sover med den ene armen over hodet og er den fineste jeg vet.

En søndag med regndråper

i små og store gleder

I dag gikk jeg ut med fine nye sko og prinsessekjole for å treffe Joy-Loi. Jeg bestemte meg for at selv om det kanskje skulle bli regn, trengte jeg ikke paraply.

Men det begynte å regne ganske masse, og jeg tenkte jaja, sommerregn er jo det beste regnet.

Og under lønnetrærne i Sofienbergparken regna det ikke.

Ikke under taket i bakgården til Godt Brød heller.

Vi spiste rundstykker med akkurat det vi ville på, drakk kaffe og delte et stykke gulrotkake. Også prata vi om kjoler, å tørre ting, hvor fint det blir å ha hverandre på Blindern til høsten, vegetarisme, supermüsli og kjærlighet.

Etter to og en halv time bestemte vi oss for å trosse regnet, og ta turen til Røtter på St. Hanshaugen. Vi gikk dit under én paraply, og var enige om at det er fint å gå tur i regnvær. På Røtter kjøpte jeg verdens beste müsli, mandelmelk, chilisjokolade og svenske øko-mensen-greier med rosa og blå epler på boksen (jeg lover å ikke skrive om bind så ofte, men disse hadde skikkelig fin boks, og jeg er nesten sikker på at de er hundre prosent dyrevennlige, research pågår. Oppdatering: jeg har fått e-post fra produsenten, som kan forsikre meg om at dyrevennlige jenter trygt kan kjøpe disse produktene. Hurra!).

Vi tok bussen til Jernbanetorget, ga hverandre en klem og hoppa på hver vår buss hjem. Det var regndråper på vinduet og jeg tenkte på da jeg var liten og heia på regndråpene for at de skulle klare å klamre seg fast til ruta. Og på hvor godt jeg liker regnværssøndager.

Joy

i små og store gleder

En høstkveld på Mir fant vi ut at vi har like jakker. Svart fra H&M. Da kjente vi ikke hverandre noe særlig. Men jeg lurte på hvem du var.

På en fest om vinteren fant vi ut at vi har ikke bare en, men to like jakker. Samme høstjakke og samme vinterjakke. Vinterjakkene har litt forskjellig farge. Jeg sendte deg melding og skrev tenk at vi har to like jakker. Jeg likte deg bedre og bedre.

Nå har vi like sko og like kjoler også, og til og med det samme kameraet. Rosa Diana og blått Diana. Kanskje må vi sende melding til hverandre før vi treffes for å drikke kaffe, og si skal du ha den blå kjolen og de svarte skoene, eller kan jeg ha det på?, for ellers kan det hende vi møtes og har de samme klærne fra topp til tå, og det samme kameraet rundt halsen. Alle kommer nok til å tenke at vi har planlagt det.

Men egentlig, egentlig synes jeg ikke det hadde gjort noe. Jeg er så glad for å ha truffet deg.

(Bilde: en venn av en venn)

Jobben min

i små og store gleder

Jeg har verdens beste sommerjobb (på Norsk Folkemuseum), og føler meg så heldig. Hver dag får jeg lov til å være sammen med fine dyr og mennesker, svare på rare spørsmål, se gleden i barneøyne som kanskje aldri har sett så fine dyr før, se det spire og gro overalt rundt meg, drikke sterk kokekaffi, fortelle om hvordan ting var i gamle dager, bli solbrent på nesa og i nakken, få brune hender og være skikkelig sliten og glad når jeg kommer hjem fra jobb.

Dette er to av de tre kosekyrne våre. Jeg får et lite møøø! hver gang jeg er i nærheten. Å passe på at dyra har det bra er en del av jobben min. Det involverer en god del kosing. Og nussing.

Vi har to griser også. De heter Rosa og Carl, og liker å løpe, grynte, grave, rulle seg i gjørme, hoppe opp med frambeina på gjerdet, flytte på halm, å bli klødd over hele kroppen, mat, søvn, sol og lek.

Også må jeg ikke glemme sauene. De er gammelnorske spelsauer, og de fineste sauene som finnes. De er nysgjerrige, men sjenerte. Har ikke helt fått overbevist dem om at kos er bra enda, men de blir litt modigere hver dag.

Dette er Tordis. Hun er museumshest, og en av de snilleste og roligste hestene jeg har vært borti. Den andre museumshesten heter Tina, og Tina og Tordis er bestevenner. Litt som Tuppen og Lillemor.

Jeg får ha fint kostyme på. Og i går hadde vi besøk av denne lille fyren. Han spratt rundt på museet hele dagen, før han sovna i fire-tida. Han sov i fanget mitt en stund, før jeg ga ham videre til noen som skulle jobbe litt lenger (forresten: er det noen som kjenner ham? Eller savner ham? Jeg tipper han er rundt 6 måneder. Veldig kjælen, trygg og rolig. Vi ble litt redde for at han har gått seg bort). To uker til med jobb. Det kommer til å gå nesten alt for fort.

Og hvis du vil: fortell om sommejobben din!

Og sånn får jeg dagene til å gå når han ikke er her

i små og store gleder

Det er fint å bo sammen med kjæresten sin. Men når jeg er vant til å ha ham rundt meg hele tida, blir det ekstra tomt når han reiser bort, om enn bare for en liten stund. Fra tirsdag til søndag. Fem netter, det er jo ikke så mye. Men jeg er ikke så glad i å være alene (selv om jeg øver meg), og jeg savner ham jo med en gang. Jeg har plutselig fylt opp almanakken min med avtaler alle dagene jeg er alene hjemme, unntatt én. Jobb, kaffi med venninner, serie-kvelder, planlegging og ordning til bakgårdsfest, bakgårdsfest, også må jeg jo sove, og drømme litt om Diana-kamera og ferien vi snart skal på, til Frei og Island.

I dag har jeg er rolig formiddag. Jeg pynter meg med sløyfe i håret, bare for meg selv,

lager kopper med sterk kaffi,

leser Lykka er ein sjeldan fugl og hører på Joanna Newsom,

har brev å svare på, der jeg kan fortelle at jeg kommer på besøk snart, og at jeg gleder meg til båtturer, fjellturer, bading i sjøen, soling i fjæra, vin- og Neil Young-kvelder foran peisen på hytta, naustliv og storfamilieliv,

mens jeg later som den franske balkongen vår er en ordentlig balkong.

Kjærlighet ved første klikk på en langsom søndag

i små og store gleder

Dagen i går var så langsom som bare en søndag i sommerferien kan være. Vi sto opp kjempesent, spilte Super Mario Galaxy 2 mens vi spiste frokost, og kom oss ut en time før kafeene stengte. Vi gikk til Birkelunden for å møte Joy-Loi, og titte på søndagsmarkedet. Som regel finner jeg ingenting, fordi jeg synes det er altfor dyrt, men i går fant vi ei nydelig eldre dame og mannen hennes, som solgte figgjo til en billig penge. Fire middagstallerkener og to asjetter fikk bli med hjem (dere får se en annen dag, de trenger en helt egen post).

Joy-Loi hadde med seg det fineste Diana-kameraet, og hadde en hel instant-film hun ville ta. Så vi satt i parken med kaffe og boller og sol og kamera i flere timer.

Jeg fikk prøve Diana, og det var kjærlighet ved første klikk. Så jeg sendte denne meldinga til mamma i går: «Som den freidige datteren jeg er, spør jeg om det går an å ønske seg et dianakamera (evt. tilskudd til kamera) i tidlig bursdagsgave? Jeg tenker det ville vært fint å ha med på ferie.» Og som svar fikk jeg: «Det er ok! Klem og god natt!». Har ikke jeg den fineste mammaen, kanskje?

1 79 80 81 82 83