Om hverdag og takknemlighet

i mammaliv, tekster og tanker

Untitled
Noen ganger baker jeg en ekstra stor porsjon scones, slik at vi har i fryseren, og kan tine noen til frokost en helt vanlig mandag.

Untitled
Dagene starter som oftest tidlig, så Orvar og jeg rekker å leke en stund før vi går i barnehagen.

Untitled
Untitled
Untitled
Jeg har laget en avtale med meg selv om å gå tur i skogen hver morgen. Jeg er ute så tidlig at hvitveisen ikke har våknet enda, og jeg møter ingen på veien.

Untitled
Jeg pynter meg litt, selv om jeg har hjemmekontor.

Untitled
Noen dager har jeg et ærend i byen, og benytter anledningen til å sette meg ned med en ekstra god kopp kaffe.

Untitled
På ettermiddagen henter vi hjem en gutt som har solkrem på nesa og sand i skoene. På veien hjem vinker han og sier hade bil til nesten hver eneste bil vi sykler forbi, og når vi kommer hjem vil han se på barne-tv en stund.

Untitled
Vi spiser pasta til middag litt for ofte.

IMG_8334
Når kvelden kommer bader Orvar, og det er nesten dagens fineste stund. Når han er trøtt gnir han seg i øynene og sier hade, før han går inn på soverommet, vil at jeg skal være med. Noen kvelder sovner vi sammen, og jeg får aldri lagt sammen de klærne eller sett den episoden av serien min eller lest de sidene i den boka. Men det gjør ingenting.

De siste dagene har jeg tenkt ekstra mye på hvor takknemlig jeg er for disse helt vanlige dagene våre. Der vi får være sammen. Er trygge. Har det vi trenger. Med mine varme lille gutt på fanget, leser jeg om barn som drukner i Middelhavet. Om små hjerter som ikke slår lenger, fordi ingen klarte å redde dem. Fordi noen bestemte at vi ikke skal gjøre det vi kan for å redde dem. Verden er et vanskelig sted. Det er sjelden det finnes enkle løsninger. Men noen valg er enkle. Når et barn drukner, kaster du ut en livbøye. Bidra til å stoppe marerittet i Middelhavet – skriv under på Redd Barnas opprop til norske politikere.

23 Kommentarer på Om hverdag og takknemlighet

  1. Frk. Åsheim
    09:57, 22 apr 2015

    Å, du skriver så fint! Mange fine hverdagsgleder å være takknemlig for, og viktig å huske på at livet, ikke så langt unna, er helt annerledes. Jeg har skrevet under!
    God onsdag til deg!

    Svar
  2. Inga
    09:59, 22 apr 2015

    Åh, eg er så enig med deg. Me er så uendeleg priveligerte som kan ta tryggleik, nok mat, demokrati og andre goder som ein selvfølge, og heller bruke tida på å nyte stundene med borna våre kvar dag. Oppslaga frå Middelhavet gir meg gråt i halsen og det kjennes personleg når ein ser andre sine døde barn bli båre opp frå havet. Det er så uendeleg urettferdig at verda er slik.

    Svar
    • Ine
      14:24, 22 apr 2015

      Enig, det er så uendelig urettferdig. Og man føler seg så maktesløs.

      Svar
  3. chrissy
    10:13, 22 apr 2015

    åh, är det BLÅBÄR i dina scones? ser MAGISKT gott ut!!

    Svar
    • Ine
      14:23, 22 apr 2015

      Det er sjokolade. Veldig godt!

      Svar
  4. Ellinor
    10:28, 22 apr 2015

    Så herlig Orvar er – ligner på deg! Du skriver fint, liker skikkelig bloggen din! Sant, det er veldig viktig å huske på dem som ikke engang har det basale i livet, og særlig med en baby i magen tenker jeg ekstra mye på de små som ikke har noe stemme og rettigheter, men flykter for livet. Ikke greit!

    Svar
  5. Hanne
    10:46, 22 apr 2015

    For et vakkert bilde av deg og Orvar! Og så stor han har blitt!

    OG; enig enig enig i det du skriver om de stakkars menneskene som dør i flukten fra noe vondt, i håp om å finne noe bedre. Verden kan være et forferdelig sted. Vi bør selvfølgelig gjøre alt vi kan for å hjelpe dem.

    Svar
  6. Maren
    14:57, 22 apr 2015

    Nydelige bilder (bade-Orvar, smeeelt) og viktige ord. Verden er så urettferdig, det gir helt andre perspektiver på livet og takknemligheten vi må føle. Også må vi hjelpe. Hjelpe, hjelpe og hjelpe.

    Svar
  7. samovaren
    19:01, 22 apr 2015

    tidleg gåtur, ekstra scones i frysen og å pynta seg på heimekontor. og det siste du skreiv. eg skal skriva under!

    Svar
  8. Vicky
    21:02, 22 apr 2015

    äta pasta för ofta?? there’s no such thing. <3

    Svar
  9. Karine
    23:46, 22 apr 2015

    Så fine beskrivelser og øyeblikksbilder <3 Er det lov å komme med et tips til blogginnlegg? Er så nysgjerrig på hvordan det går med masteren, for det du har skrevet om den før høres så interessant ut. Kunne du tenkt deg å lage et innlegg fra en dag på hjemmekontoret ditt? Det virker som du har så god studieteknikk og mange fine notatbøker du bruker. Hvis du vil må du gjerne vise eksempelbilder fra hvordan du tar notater, om du har et system og slikt med overskrifter, fargekoder osv. :-) Selv føler jeg meg som en treg og dårlig student fordi jeg ikke lager gode nok notater, og da er det alltid så gøy å se hvordan andre studenter gjør det.

    Svar
    • Ine
      08:13, 23 apr 2015

      Takk! Tips til blogginnlegg tar jeg gledelig imot! Jeg kan godt skrive litt om masteren min snart. Jeg er i ferd med å starte opp igjen arbeidet med den nå, for den har fått ligge nesten helt i fred siden jul. Kanskje jeg kan skrive et innlegg om et par uker? :) Er sikker på at du ikke er en treg og dårlig student – alle studerer forskjellig, og det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Lykke til!

      Svar
  10. Synne
    10:48, 23 apr 2015

    Særlig at man kan spise paste for ofte, hoho!
    Hverdagsgledene er kanskje de aller fineste gledene.
    (Og jeg skulle ønske alle, både barn og voksne, kunne ha det like godt som oss.)

    Svar
  11. Ulrikke
    12:08, 23 apr 2015

    Så fin gutt du har!

    Føler meg maktesløs av det som skjer i Middelhavet. Vil strekke ut en hånd, men vet ikke hvordan.

    Svar
  12. ina
    10:38, 24 apr 2015

    For et fint innlegg, med nydelige bilder!! Elsker bildet av deg og Orvar, hihihi!

    Svar
  13. Kathrine
    11:17, 24 apr 2015

    Dette var utrolig vakkert skrevet – og nydelige bilder. Jeg følger deg på Insta og oppdaget først nå at du har en nydelig blogg. Veldig, veldig inspirerende! :) xo mrsvigdel

    Svar
    • Ine
      11:09, 27 apr 2015

      Takk for gode ord, Kathrine! Og så bra du la igjen et spor, så jeg kunne finne din fine blogg også :)

      Svar
  14. marie
    21:04, 24 apr 2015

    Jeg leste dette innlegget på sengekanten etter at både mann og barn hadde sovna. Ante fred og ingen fare og synes det var et riktig så koselig innlegg å lese på tampen av dagen. Skal si det traff som en knyttneve i magen. Og det trenger vi jammen innimellom. Takk for at du har skrevet det!

    Svar
    • Ine
      11:08, 27 apr 2015

      Takk for en fin kommentar, Marie! Jeg tror også vi trenger det innimellom. Kanskje litt for ofte orker jeg ikke ta innover meg det som skjer i verden her fra vår beskyttede, lille boble.

      Svar
  15. Tiril
    11:44, 25 apr 2015

    Dette gjør meg så varm om hjertet! Livet har aller flest hverdager, – og jeg føler at jeg har lært så mye om det etter lille E ble født. Takk for en smugkikk inn i hverdagen deres, det var både inspirerende og veldig, veldig fint.

    Svar
  16. Hanne
    21:02, 10 mai 2015

    Så fint skrevet! Er selv også så takknemlig for hverdagene. Og har selv en liten gutt som sier hei og hadet til det meste. :)

    Svar
  17. Ida
    20:18, 04 jul 2015

    Anne-Cath. Vestly sa det så godt: «Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.».Finner jeg forresten oppskriften på scones et sted på bloggen?

    Svar
    • Ine
      21:49, 04 jul 2015

      Anne-Cath. Vestly <3

      Har lagt ut et par oppskrifter (og har en på lur, har bare ikke vært i bloggemodus i det siste), dette er den jeg bruker oftest: http://koffeine.no/favorittscones/ :)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er markert*






Kommentar *