Om å klappe i hendene for en ny dag

i babytid, mammaliv, små og store gleder

I dag tidlig våknet jeg litt før klokka sju. Det hadde vært en lang natt med lite søvn, så jeg var veldig trøtt. Hadde egentlig mest lyst til å trekke dyna over hodet og sove til klokka elleve. Men det kunne jeg jo ikke. Jeg kikket bort på Orvar, som holdt på å våkne. Han lå på magen, smattet litt, rørte litt på seg. Så snudde han seg over på ryggen, åpnet øynene, smilte verdens største eplesmil og klappet fornøyd i hendene. Hurra, en ny dag! Da kunne jeg jo ikke annet enn å glede meg over den nye dagen, jeg også.

Det var bare det.

13 Kommentarer på Om å klappe i hendene for en ny dag

  1. Ingvild S
    21:23, 17 sept 2014

    Åh, så fint! Jeg har hatt mange slike morgener, det er noe med de gode smilene som gir en lite ekstra piff :)

    Svar
  2. Silje
    21:47, 17 sept 2014

    For en herlig beskrivelse av en ny dag! :D

    Svar
  3. Ingrid
    21:51, 17 sept 2014

    Noe så fint! Det er mye inspirasjon å hente hos de små, tenk så annerledes de ser verden!

    Svar
  4. Karen
    08:16, 18 sept 2014

    Du er min absolutte favorittblogger om dagen! Du skriver så fint og «nett» om små gleder i hverdagen. En fryd for en høstelskende student i tåkete (og høstfine) Trondheim!

    Svar
  5. Mewkid
    08:30, 18 sept 2014

    Hihi, så hyggelig! Hurra for en ny dag! Og god torsdag til deg!

    Svar
  6. June
    09:16, 18 sept 2014

    Åh, fantastisk! Takk for inspirasjonen, Orvar ;)

    Svar
  7. Maren
    10:06, 18 sept 2014

    Åh, så utrolig fint. Klapp! <3

    Svar
  8. Carina
    10:30, 18 sept 2014

    Åh, fint! Ha en god dag. :)

    Svar
  9. Elisabeth
    10:49, 18 sept 2014

    Å ja, det gjelder å ta gleda til seg. Så fin start.

    Så heldige me er.

    Takk som delar.

    Smil frå Elisabeth

    Svar
  10. Anaruh
    11:01, 18 sept 2014

    For en en klok liten tass! Han har skjønt det!

    Svar
  11. Synne
    12:38, 18 sept 2014

    For en super måte å starte dagen på! Han skjønner greia, hoho!

    Svar
  12. m
    15:23, 18 sept 2014

    Ååhh, skulle hatt en slik «vekkerklokke» selv, gitt. Noe så utrolig søtt! Og for en inspirerende liten tass han er. Tror jeg også må begynne å klappe i hendene når jeg våkner om morgenen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er markert*






Kommentar *