Januardager
Så rart at det er februar allerede! Lyset vender tilbake, og jeg tenker at hvis jeg fyller huset med tulipaner hver uke, kjennes ikke våren så altfor fjern. Januar har vært en rolig måned. Jeg har sovet så mye jeg kunne, og hatt mange rolige morgener med Ylva. Hver dag har jeg vært takknemlig for kaffe, og viktigere, takknemlig for den lille familien min. Vintermørket har holdt seg på avstand denne vinteren, det har ikke tynget meg ned og gjort meg trist, slik det pleier. Jeg har lest i Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal, og frydet meg over hvor godt den er skrevet. (Og fått lyst til å gå i fjellet.) Jeg har hørt på Joni Mitchell slik jeg alltid gjør. Ylva har blitt fire måneder, og for hver dag som går viser hun oss litt mer av hvem hun er. Jeg føler at jeg har landet i permisjonen min nå, og lagt stresset fra i høst bak meg. Nå ser jeg fremover mot våren, som jeg tror skal bli veldig fin.
marire
11:39, 02 feb 2017så godt å lese. god februar, Ine <3
Sandra
18:46, 02 feb 2017Tiden flyr i permisjon! Godt at våren ikke er langt unna, men samtidig vemodig at tiden går så fort. God februar til deg <3
Kaffemarte
19:44, 02 feb 2017Når jeg leser bloggen din er det akkurat som om hvert sekund blir dobbelt så langt og pulsen dermed halvert. Du får ordene til å virke så rolige og balsamerte. Tusen takk for slike fine pustepauser! (Og yay for din positive vinter
)
neverendingcircles
09:42, 04 feb 2017Jeg leste min første Espedal roman i jula, men ble ikke helt overbevist. Leste hans nyeste «Året», og følte kanskje det ble litt for poetisk og inderlig for meg? Joni Mitchell er fantastisk og jeg er glad jeg ble introdusert til musikken hennes av en venninne for mange år siden!