Gravidlista

i graviditet

Når ble du mamma? Jeg var snart 26 år da Orvar ble født.

Hvor mange barn har du? En i hånda og en i magen. Orvar er tre år nå, og gleder seg masse til å bli storebror.

Var graviditetene planlagte? Ja!

Når fortalte du om graviditetene? Jeg fortalte til de aller nærmeste ganske tidlig begge gangene, kanskje i uke 6-7. Jeg har tenkt at selv om det skulle gå galt, er det fint at noen vet. Jeg husker at jeg fortalte på bloggen at jeg var gravid med Orvar rundt nyttår, og han er født i midten av juli. Denne gangen delte jeg nyheten rundt uke 13-14, tror jeg.

8495290324_2c22bb946c_k

Hvor mange barn ønsker du deg? Jeg ønsker meg tre. Så får vi se hvor mange det blir. Man vet jo aldri hvordan livet blir.

Tett sammen eller langt fra hverandre? Det tok litt tid før vi hadde overskudd til å begynne å tenke på et barn til. Vi begynte vel å snakke om det da Orvar var rundt to år. Jeg synes det er fint at Orvar er såpass stor at vi kan snakke sammen om det som skal skje. Samtidig tror jeg det kan være veldig fint med tette søsken. Begge deler er nok både bra og utfordrende på forskjellige måter!

Har du bekymret deg mye under graviditetene? Under den første graviditeten kan jeg ikke huske at jeg bekymret meg noe særlig. Jeg tenkte liksom ikke så mye på ting som kunne gå galt. Denne gangen bekymret jeg meg mer, særlig i starten. Derfor dro vi på tidlig ultralyd, og etter det slappet jeg mer av. Resten av svangerskapet har jeg heldigvis vært veldig rolig.

Hvordan var graviditetene? I begge mine graviditeter har jeg vært helt utrolig trøtt og veldig kvalm nesten hele første halvdel. Lysten på kaffe og forsvant fra den ene dagen til den andre. Mørk sjokolade, som jeg vanligvis spiser hver dag, har jeg heller ikke særlig lyst på når jeg er gravid. Surt godteri, derimot. Og Cola! Sånt jeg vanligvis ikke er så glad i. Andre halvdel har jeg vært i god form begge gangene, og ikke hatt noen alvorlige plager.

Processed with VSCO with f2 preset

Liker du å være gravid? Ja, stort sett! Bortsett fra kvalmen og utmattelsen, synes jeg det er fint å være gravid. Føler meg fin med gravidmagen, og slapper kanskje mer av i kroppen min enn jeg gjør til vanlig.

Visste du hvilket kjønn det skulle bli? Ja. Før vi var på ultralyd med Orvar, var jeg sikker på at det var ei jente i magen. Men det var det ikke, og Ståle så det før jordmora spurte om vi ville vite det. Denne gangen spurte vi, og det ser ut til å være ei jente.

Hvordan var fødselen? Fødselen startet med at vannet gikk midt på natta, sånn i tre-tida. Vi ringte fødeavdelingen, og fikk beskjed om å komme inn for en sjekk. Det holdt på å lysne da vi tok en taxi fra Bøler til Ullevål. På føden sjekket de at alt var bra med babyen og meg, og så ble vi sendt hjem, med beskjed om å komme tilbake klokka 12 for en ny sjekk. Fødselen var ikke i gang enda, med andre ord. Jeg tror vi dro hjem og sov litt, før vi dro til Ullevål igjen for den sjekken. Ennå hadde det ikke begynt for alvor, så vi fikk beskjed om å dra hjem igjen. Vi ruslet ned fra Ullevål til St. Hanshaugen, og satte oss på Kaffebrenneriet. Så merkelig følelse å sitte der akkurat da! Jeg husker at jeg spiste croissant og drakk ferskpresset appelsinjuice og svart kaffe. Vel hjemme igjen prøvde jeg å hvile så godt jeg kunne, og utpå ettermiddagen kom de første riene. Vi spiste frossenpizza og så på Sherlock, mens jeg gikk frem og tilbake på stuegulvet. Utover kvelden og natta økte det på, så da ringte vi Ullevål og fikk beskjed om å komme inn. Vi tok samme taxitur som forrige natt, og kom til fødeavdelingen da det var i ferd med å bli lyst ute. Denne gangen ble vi heldigvis ikke sendt hjem igjen. Jeg hadde ikke sovet noe særlig de siste to nettene, og var allerede ganske sliten. Enda skulle det gå mange mange timer før vi fikk møte Orvar. Selve fødselsforløpet er litt uklart for meg. Jeg husker at riene tok seg veldig opp utover dagen, og at jeg opplevde dem som veldig vonde og rotete. Det var vanskelig å få hentet seg skikkelig inn, for jeg følte ikke at jeg fikk gode pauser mellom. Utpå ettermiddagen var det ikke mye krefter igjen hos meg, og i samråd med jordmor og fødselslege fikk jeg satt epidural. På forhånd hadde jeg tenkt at jeg helst ville unngå det – fordi jeg syntes det hørte veldig ekkelt ut å få den satt, og fordi jeg var redd for å miste bevegeligheten i beina, slik at jeg ble lenket til senga. Å få satt epiduralen gikk overraskende bra, for jeg hadde liksom andre ting å tenke på enn at jeg skulle få en nål i ryggen. Og epiduralen virket veldig godt på meg. Jeg fikk hvilt, spist og hentet meg litt inn. Men slik jeg var redd for på forhånd, mistet jeg delvis følelsen i det ene beinet, og klarte ikke å bevege meg rundt slik jeg ønsket lenger. Riene dabbet også av, slik at jeg måtte få riestimulerende drypp. Det tok likevel lang tid, og til slutt ble Orvar forløst ved hjelp av vakuum fredag kveld. Alt gikk fint, men for meg ble det dessverre ikke en særlig god opplevelse. Vi følte at vi ikke fikk så god informasjon underveis, og vi fikk heller ingen samtale om fødselen i ettertid. Heldigvis fikk vi en fin liten gutt, og for meg stemte det ganske bra at det verste var glemt da vi endelig hadde ham i armene våre. Selv om jeg brukte lang tid på å komme meg etterpå.

Og hva tenker du om den neste fødselen? Denne gangen har jeg jo valgt ABC som fødeplass, som er Ullevåls avdeling for naturlig fødsel. Det innebærer at man ikke kan få epidural eller andre medikamenter, men at det heller satses på naturlig smertelindring som å være i vann og akupunktur. For meg handler valget om å føde der ikke først og fremst om naturlig fødsel, men et ønske om å være et sted med litt lavere tempo, og mindre sykehusaktig atmosfære. Det føles også fint og trygt å ha gått der til kontroll på forhånd. Samtidig er jeg veldig spent på fødselen, og litt redd for at jeg ikke skal klare det uten epidural. Jeg håper på en bedre fødselsopplevelse denne gangen, men jeg vil ikke lage meg for mange forventninger om hvordan det skal bli. Fødsler er så uforutsigbare, og jeg tenker at det er best å ta det mest mulig som det kommer.

Orvar14-2

Hvordan var den første tida med baby? Jeg har aldri vært så sliten før som jeg var den første tida med baby. Eller følt meg så hudløs. Det var en enorm overgang. På en måte tror jeg at jeg sørget litt over mitt «gamle» liv, samtidig som jeg var veldig takknemlig og glad over det nye. Det tok også ganske lang tid før jeg greide å stole på at mine egne instinkter var gode, og sluttet å stresse med å gjøre ting etter boka. For meg var det fint å oppdage og lese litt om det som kalles tilknytningsomsorg, som en motvekt til alt maset om at babyen må lære seg å finne søvnen på egen hånd og så videre. Jeg har skrevet litt om barseltida her.

Var navnet bestemt på forhånd? Med Orvar hadde vi så godt som bestemt oss på forhånd, selv om vi hadde et par andre alternativer på lur. Denne gangen har vi også et navn vi hele tida kommer tilbake til, men vi har ikke bestemt oss helt.

Et råd til blivende mødre? Det er du som bestemmer over deg og ditt barn. Og instinktene man har som foreldre er oftest veldig gode. Det er lov å lytte til dem. Og det er lov å la være å lytte til råd som går helt på tvers av det man føler er riktig selv. Barn er utrolig forskjellige, og man må nesten bare finne ut selv hva som funker for seg og sitt barn.

Liste fra Underbara Clara, med noen små endringer.

18 Kommentarer på Gravidlista

  1. Ida
    10:53, 06 sept 2016

    Dette var utrolig fint å lese. Å få barn er så vakkert, skjørt, kanskje til tider veldig tungt og ikke minst en stor hendelse i livet. Takk for at du deler dine opplevelser og tanker, Ine! <3 Ønsker dere alt godt for høsten som kommer! Det blir spennende å møte den lille jenta, vil jeg tro ^^

    Svar
    • Ine
      20:43, 06 sept 2016

      Tusen takk, Ida <3

      Svar
  2. anaruh
    11:03, 06 sept 2016

    For et fint innlegg! Håper denne fødelsopplevelsen blir bedre enn den første!

    Og så kjenner jeg meg veldig igjen i det su skriver om tilknytningsomsorg. Med førstemann raste det på med mer eller mindre gode råd, og mange var motstridende. Husker at det tok ganske mange uker med barseltårer, ammeproblemer og tilvenning til det nye livet før jeg klarte å nyte babyen min. Heldigvis falt mannen min rett på plass i papparollen, og jeg er så glad for at han klarte det jeg ikke mestret der og da.

    Med nummer to var alt så mye enklere. Jeg visste at babyen ikke gikk i stykker, at det ikke var verdens undergang å amme henne i søvn, å samsove, å bære henne i sjal på kroppen – alle disse tingene som andre hadde sagt at skjemte bort (hallo????) babyen da gutten vår ble født.

    Det siste avsnittet ditt er derfor veldig viktig! Jeg vet at folk stort sett mener godt (rent bortsett fra det aggressive mammapolitiet), men som oftest klarer man seg helt fint uten også

    Svar
    • Ine
      20:42, 06 sept 2016

      Tusen takk! Godt å høre at du opplevde det enklere med nummer to, det er sånn jeg har tenkt også :)

      Svar
  3. Ane
    12:47, 06 sept 2016

    Et nydelig innlegg, gjenkjennelig om barseltid! Så enig i at det er lov å følge sine egne instinkt… som mor for andre gang lar eg gode råd fra helsesøster og andre gå inn ett øre og ut det andre, og gjør det som føles rett for oss! Samsoving, amme i søvn, bære og bysse… Trygg og glad baby. Ønsker deg lykke til med alt du har i vente, og takk for mange fine leseopplevelser her på bloggen.

    Svar
    • Ine
      20:22, 06 sept 2016

      Haha, det kommer nok jeg til å gjøre også! Jeg tenker å omfavne både samsovingen og bæringen fra starten, nå vet jeg jo at det bare er positivt for barnet. Synes bildet med et fjerde trimester er fint – det er jo helt naturlig at barnet vil være nært når det eneste det kjenner til er å være inni mors mage. Så godt at du har en trygg og glad baby <3 Og takk selv for at du leser!

      Svar
  4. Karen
    18:14, 06 sept 2016

    ABC høres ut som et godt alternativ, selv om jeg er skeptisk til mange av de såkalte naturlige smertelindringsmetodene. Jeg vet at ingen fødsel er lik, men på bakgrunn av min ene, veldig positive fødselsopplevelse må jeg bare anbefale å føde i vann! Å legge seg i vannet hadde for meg mye samme effekt som det virker som epidural har, men uten bivirkninger. Riene ble riktignok kraftigere, men de ble lengre fra hverandre og jeg fikk slappet godt av innimellom dem. Jobben må jo gjøres uansett, og det var absolutt tungt, men det behagelig lunka vannet og den avslappa stemninga i rommet med badekaret, ga rom til å konsentrere seg fullt og helt om oppgaven.

    Svar
    • Ine
      20:07, 06 sept 2016

      Så bra at du hadde en god fødselsopplevelse! :) Den naturlige smertelindringen de tilbyr er jo først og fremst å føde i vann + nær tilstedeværelse av jordmor. Også kan man få akupunktur hvis man vil, men det har jeg ingen erfaring med. Håper jeg kan føde i vann denne gangen – sist kunne jeg nemlig ikke det på grunn av infeksjonsfare (det er visst slik når fødselen starter med at vannet går). Så i stedet fikk min kjære jobbe hardt med å holde varmeposer på ryggen min – det hjalp også litt!

      Svar
  5. Mariann
    19:32, 06 sept 2016

    Så fint skrevet! Og du, fordelen med nummer to er at alt ikke er nytt for deg. Du har jo gjort alt en gang før, og selv om mye er annerledes med nummer to, er mye det samme også. Jeg var mye mer sliten med den første enn med lillebror – enda da hadde jeg jo to å fordele tida mi på. To barn er veldig fint!

    Svar
    • Ine
      20:44, 06 sept 2016

      Det er sant! Håper det blir sånn for oss også <3

      Svar
  6. Henriette
    22:37, 06 sept 2016

    Åh, jeg elsker slike innlegg! Har hatt to fødsler i vann, den første var kjempefin, den andre var ikke like bra. Begge gikk OK fort, men den andre var mye vondere og vannet hjalp ikke like godt på smertene. Etter første kunne jeg født igjen dagen etter om det hadde vært nødvendig, nå orker jeg ikke tanken selv 3 mnd etter. Men etter hva jeg har hørt er det vist vanligere at andre fødsel blir lettere enn første :-)

    Om det blir en tredje så vil jeg ha epidural :p

    Svar
  7. Hanne
    10:05, 07 sept 2016

    For en veldig fin liste, Ine! Fødsel altså, det er så stort, så fint og så vanskelig på samme måte. Jeg hadde ganske lik fødsel som deg, ser det ut som, så har også ønsker om at neste fødsel skal bli litt annerledes. Fordelen vi har, tenker jeg, er at vi har prøvd det før, og kan kanskje på en bedre måte «forberede» oss på hva som kommer. Selv om ingen fødsel er lik, selvfølgelig. Du må ha lykke til med det som kommer, håper det blir en fin opplevelse for dere alle tre.

    Svar
  8. liv-heger roald
    10:47, 08 sept 2016

    Tusen takk for at du deler Ine!
    Vi er så mange som har opplevd det du forteller om! Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hørt om det fjerde trimesteret og tilknytningsomsorg da jeg fikk mitt første barn for 5 år siden. Alt det maset med at de skal lære seg å sove i egen seng og sovne på egenhånd- Ole ville bare holdes og være tett inntil oss i lang,lang,lang tid. Jeg brukte dessverre mye av permisjons tiden på å lengte tilbake til jobb, for DET var jo noe jeg kunne- en gråtende baby som ikke ville sove alene det fikk jeg jo liksom ikke til. Men da jeg etter hvert leste om det fjerde trimesteret så falt det mange brikker på plass.
    I januar ble jeg mamma igjen, to på en gang- Julie og Marie ! Og vi har bysset, bært og sunget for og holdt disse små miraklene tett inntil oss i flere måneder. Vi sover i samme seng, og Marie har inntil nylig bare klart å sovne i armkroken min. Mange vil nok si at vi skjemmer de bort, men denne gangen bryr jeg meg ikke om det. Så lenge det fungerer for oss tenker jeg at da er det greit. Og et eller annet sted der fremme i tiden vil de klare å sovne selv og sove i egen seng. Det har jeg erfart fra første gang.
    Denne permisjonsperioden er mye roligere og skuldrene er lavere enn forrige gang. Og det er en god følelse. Selv om det er rimelig hektisk med to på en gang.
    Håper du får en fin fødsel, og lykke til med tiden som kommer etterpå. Det er slitsomt med små, men jammen er det noe av det fineste man kan oppleve også. Alt godt til dere!

    Svar
    • Ine
      13:17, 09 sept 2016

      Takk for en fin kommentar! Så godt å høre at babytiden ble bedre andre gang. Men det gjør meg litt trist at vi er så mange som har samme erfaring, det får meg til å tenke at informasjonen og hjelpen man får i starten ikke er så god. Tror jeg må skrive mer om dette. Fortsett å kose dere med barna deres – jeg er så imponert over tvillingforeldre! <3

      Svar
  9. M
    20:38, 08 sept 2016

    Så spennende å gå og vente på baby!
    Jeg syns, som mange andre, at alt var lettere 2. gang, inkludert fødsel. Det er noe med å ha gjort det før, og være forberedt på smertene… Jeg hadde en litt lignende opplevelse som deg, at det var vanskelig å hvile mellom riene, og ble veldig sliten og måtte ha epidural. Andre gang prøvde jeg å tenke litt annerledes: under første fødsel tenkte jeg at riene var noe jeg måtte «jobbe» meg gjennom. Brukte masse krefter, og i pausene jobbet jeg meg liksom opp mot neste, i stedet for å koble helt av. Andre gang tenkte jeg heller at jeg skulle «hvile» meg gjennom riene, synke inn i kraften i stedet for å prøve å klatre oppå den, hvis du skjønner. Og det funket! Riene virket mindre vonde, jeg kunne sovnet i pausene, og jeg hadde masse krefter igjen til innspurten. Kanskje en sånn tenkemåte kan fungere for deg også? Masse lykke til uansett!!

    Svar
    • Ine
      13:15, 09 sept 2016

      Høres ut som en veldig lur «taktikk», som jeg absolutt skal ta med meg i fødselen :) Tusen takk for at du deler!

      Svar
  10. Marimekko
    22:19, 08 sept 2016

    ABC-avdelingen er et kjempebra tilbud. Jeg hadde en uplanlagt hjemmefødsel med mitt første barn, men fikk både svangerskapsoppfølgingen og barseltiden der. Tommel opp! Jeg håper du får en fin fødselsopplevelse, forhåpentligvis på ABC, denne gangen :)

    Svar
    • Ine
      13:14, 09 sept 2016

      Oi, uplanlagt hjemmefødsel – det høres heftig ut! Enig i at ABC er kjempebra, jeg håper det blir slik at jeg kan føde der :)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er markert*






Kommentar *