Gi
Jeg sitter i senga med myke puter i ryggen. Drikker morgenkaffen min i en stille leilighet. Ståle og Orvar har dratt, pakket inn i varme klær – det er kaldt i Oslo i dag. Ved siden av meg sover Ylva. Jeg hører pusten hennes, ser hvordan det lille brystet hever og senker seg. Plutselig smiler hun i søvne. Mine barn er trygge og varme.
Samtidig faller bombene over Syrias barn. Og jeg vil helst se vekk, for det gjør så vondt å ta innover seg lidelsene. Og jeg føler meg så maktesløs. Men noe kan jeg gjøre. Jeg kan gi en sum til en av organisasjonene som er til stede for å hjelpe. Kanskje kan du også det?
Ingvild
15:42, 17 des 2016Takk for viktige ord
Maria
10:05, 18 des 2016Ja! Dette skjer nå – og vi kan gjøre noe med det!
Terese Blå
14:56, 18 des 2016J A .
(Lenge siden jeg har vært innom her, du skriver så mye fint!)
Hjerte,
hilsen Blå.
Heidi
19:04, 18 des 2016Det er rart (og fælt) at det er så store forskjeller.
Sandra
22:37, 21 des 2016Denne verden er et paradis, men et helvete for noen, og alt skjer på samme tid