Gi

i tekster og tanker

Jeg sitter i senga med myke puter i ryggen. Drikker morgenkaffen min i en stille leilighet. Ståle og Orvar har dratt, pakket inn i varme klær – det er kaldt i Oslo i dag. Ved siden av meg sover Ylva. Jeg hører pusten hennes, ser hvordan det lille brystet hever og senker seg. Plutselig smiler hun i søvne. Mine barn er trygge og varme.

Samtidig faller bombene over Syrias barn. Og jeg vil helst se vekk, for det gjør så vondt å ta innover seg lidelsene. Og jeg føler meg så maktesløs. Men noe kan jeg gjøre. Jeg kan gi en sum til en av organisasjonene som er til stede for å hjelpe. Kanskje kan du også det?

5 Kommentarer på Gi

  1. Maria
    10:05, 18 des 2016

    Ja! Dette skjer nå – og vi kan gjøre noe med det!

    Svar
  2. Terese Blå
    14:56, 18 des 2016

    J A .

    (Lenge siden jeg har vært innom her, du skriver så mye fint!)

    Hjerte,
    hilsen Blå.

    Svar
  3. Heidi
    19:04, 18 des 2016

    Det er rart (og fælt) at det er så store forskjeller.

    Svar
  4. Sandra
    22:37, 21 des 2016

    Denne verden er et paradis, men et helvete for noen, og alt skjer på samme tid :(

    Svar

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er markert*






Kommentar *