En lys fredag i mørketida
Altså, januar. Januar og jeg, vi er ikke alltid så gode venner. De siste årene har jeg faktisk blitt deprimert på denne tida. Så nå er jeg føre var. Jeg prøver å sove så mye jeg kan, så jeg er så uthvilt som mulig. Jeg prøver å legge vekk følelsen av at jeg må være produktiv hele tida. Det er så uvant å ikke ha et stort prosjekt – som masteroppgave eller eksamen – hengende over meg, så jeg tar meg selv i å føle meg stressa, selv om jeg ikke har noe å være stressa for nå. Uansett. Jeg øver meg på å bare være i dagene slik de er. Noen dager har jeg det skikkelig bra. Føler meg sånn ordentlig glad. Andre dager er jeg engstelig, urolig og lei meg. Sånn er det for meg, og særlig på denne tida av året. Her på bloggen vil jeg gjerne skrive om begge deler, men jeg merker at jeg har blitt mindre modig enn jeg var før på å dele det som føles sårbart. Kanskje fordi det er flere som leser her inne nå. Kanskje fordi jeg har blitt eldre. Kanskje fordi jeg har blitt mor, og en del av det jeg tenker på også berører barna mine, som jeg vil verne om på en god måte. Jeg vet ikke helt.
I dag har jeg i hvert fall lyst til å dele noen fine ting fra fredagen min med dere. For de der små, gode tingene, de er så viktige for å holde mørket unna.
Det var tilbud på tulipaner i dag, så jeg kjøpte tjue stykker. Da ble det nok til en bukett på kjøkkenet og en på stua.
Jeg spiste en god og næringsrik lunsj: Brød fra bakeren, avokado most med lime, salt og pepper og stekte økologiske egg.
Med det beste lunsjselskapet! Som babler og smiler stort sett hele dagen. Her holder hun på å formidle noe innsiktsfullt og viktig, tror jeg.
Jeg har kjøpt en ny krukke til monsteraen vår, som stadig vokser seg større, og snur seg etter sola. Grønne planter gjør godt om vinteren, synes jeg.
På matbutikken kjøpte jeg alt jeg hadde mest lyst på, fordi mamma og pappa vipset et lite bidrag til meg i går. Da ble det Anthon Berg-marsipan, sitronlimonade, god sjokolade og kaffebønner.
Tulipanene speilet seg i kaffen. Fint.
Håper dere får en god helg, alle sammen! At dere får myse litt mot sola, drikke ekstra god kaffe eller te, klemme noen dere er glade i, lese noen sider i en bok, høre på fin musikk eller kanskje gå en tur så dere får roser i kinna!
PS: Jeg satte i gang en spørsmålsrunde tidligere i dag. Bare still spørsmål der, om dere vil!
June
16:20, 13 jan 2017Det er viktig å fokusere på det fine <3
Ine
10:11, 16 jan 2017Ja, absolutt!
Marion
16:52, 13 jan 2017It’s always nice, interesting and helpful to read what you share, whether it be deep thoughts or lovely colorful little details. Wishing you a good cozy weekend.
Ine
10:10, 16 jan 2017Thank you for your kind words, Marion!
Nadia
20:34, 13 jan 2017Tulipanene som speiler seg i kaffen, dån.
Jeg har hatt det som deg i mange år. Sann med tanke på vinteren og mørket. I år er mye bedre av en eller annen grunn, og halleluja for det! Synes det er veldig fint å lese om slike sider hos folk også. Selv om det bare er litt du vil dele, så settes det pris på
av meg, i alle fall.
God helg!
Ine
10:10, 16 jan 2017Så fint at det er bedre i år! Jeg har heller ikke hatt det så tungt hittil i vinter, og håper det fortsetter sånn
Miriam
09:16, 14 jan 2017Jeg har for første gang kjent på en skikkelig depresjon i høst, og det har vært så tungt å komme seg gjennom vinteren. Syns alltid bloggen din har formidlet fine hverdagsting man kan gjøre, så tusen takk for det.
Nå skal jeg drikke morgenkaffen og nyte at det er lørdag.
Ine
10:09, 16 jan 2017Huff, så leit å høre! Håper du får det bedre utover nå, som lyset kommer tilbake <3
Synnøve
11:58, 15 jan 2017I de årene jeg har lest bloggen din har jeg satt kjempestor pris på at du også skriver om det skjøre og vanskelige innimellom alle hverdagsgledene. Å bla gjennom bloggarkivet ditt på vanskelige dager hjelper meg med å finne ro og å puste med magen. Det er godt å kunne lese om at man aktivt kan lage seg små hverdagsgleder på tyngre dager. Og når du skriver om fine ting som turer i skogen, frokoster, strikkeprosjekter eller at du kjøpte marsipan i butikken bare fordi du hadde lyst, så blir jeg ordentelig glad av å lese det. Det er så jordnært og fint! Tusen takk for at du deler og god helg videre!
Ine
10:08, 16 jan 2017Så glad jeg blir av å lese det du skriver! Tusen takk for at du leser <3
Mathilde :)
12:51, 15 jan 2017Januar er en vanskelig måned for mange tror jeg. Jeg føler alltid jeg har en litt sånn manisk følelse av å ville oppnå masse med en gang. Mange sterke forhåpninger til nytt år og nye muligheter, masse pågangsmot, men også utålmodighet. Mørket er hardt, jeg føler at dagene blir lysere og lysere, samtidig som jeg husker at er flere måneder igjen til våren kommer. Men jeg tror du har rett i at det viktigste er å fokusere på seg selv, og å akseptere seg selv, og hva man har overskudd til.
Ine
10:06, 16 jan 2017Ja, det er jo ikke alltid at overskuddet til de store forandringene er der sånn midt i den mørkeste tida på året. Jeg tror det er lurt å ikke sette seg uoppnåelige mål, i alle fall. Ta hensyn til hva man har overskudd til, som du skriver.
Ingeborg
14:20, 15 jan 2017Fine Ine. Jeg har bestandig satt pris på at du også skrevet om depresjoner og de vanskelige tingene. Kanskje mest fordi du også har klar å fokusere på de fine, små tingene i hverdagen.
Samtidig skjønner jeg at du synes det er vanskeligere nå. Jeg håper du har hatt en fin helg (og jeg håper du fortsetter å skrive om disse fine tingene i livet).
Ine
10:04, 16 jan 2017Så fint å høre, Ingeborg. Takk for at du alltid legger igjen gode ord!
ellen
19:51, 15 jan 2017dette innlegget er på min liste over fine ting på en søndag! du er bra <3
Ine
10:04, 16 jan 2017Å, så koselig! Tusen takk!
Sandra
22:27, 15 jan 2017Jeg kjenner meg så igjen, spesielt i det å skulle være produktiv hele tiden. Så slitsomt! Tror det er noe med vår generasjon. Men som deg har jeg og en liten baby å ta meg av akkurat nå, og derfor gjør jeg mitt aller beste for å huske på at det er en stor nok jobb i seg selv. Og den er så viktig, så vi må klappe oss selv på skulderen for den <3
Ine
10:03, 16 jan 2017Helt enig med deg, det er absolutt en stor nok jobb i seg selv å ta seg av en liten baby! Håper vi klarer å senke skuldrene etter hvert, begge to