Den første uka med Ylva: melk overalt, blomster, barseltårer og glede
I dag er det en uke siden vår lille Ylva kom til verden. Akkurat nå har jeg prøvd å ha henne i bæresjalet for første gang, så jeg sitter og skriver med en sovende baby på magen. Så fint. Vi har det veldig bra her i barselbobla vår. Jeg merker at jeg har en helt annen ro over meg denne gangen enn da jeg var helt ny mamma. Jeg blir så klart sliten av å amme hele hele dagen, men samtidig koser jeg meg med det. Vi har strevd litt med å få til ammingen, og bruker brystskjold etter råd fra sykehuset. I tillegg gir Ståle morsmelk fra flaske. Veldig fint å se de to sammen på den måten, også er det er godt at han kan avlaste meg litt.
De første dagene har vi hatt besøk av bestemor fra Harstad, som også har passet på Orvar mens vi var på sykehuset. Vet ikke hva vi skulle ha gjort uten! Mormor og morfar har også vært på besøk, og ellers noen få venner. Leiligheten er full av blomster, og skapene er fulle av sjokolade. Vi tar det veldig med ro. Det er jo en stor overgang å få et nytt, lite familiemedlem i hus – særlig for storebror, så klart. Han er så nysgjerrig, god og kjærlig mot lillesøster, samtidig som vi ser at det er sårt. Når man er tre år, er det ikke så lett med motstridende følelser, så vi prøver så godt vi kan å hjelpe ham med å sette ord på hvordan han har det. Også tror jeg det er veldig viktig å formidle at det er lov å ha alle slags følelser. For tenk for en stor omveltning det er å få søsken.
Ellers har jeg det bra etter fødselen. Det gikk ikke like hardt ut over kroppen denne gangen som sist, så jeg har kommet meg mye raskere. Så klart er kroppen sliten, og det er melkespreng, barseltårer og alt som hører med. Noen ganger tårner bekymringene seg opp. Samtidig er jeg hodestups forelska i den lille jenta vår, og er så glad og takknemlig for at alt har gått bra. Vi er så heldige.
Hanne
11:58, 04 okt 2016Mulig jeg er veldig sær, men fikk tårer i øynene av dette innlegget. En nyfødt baby er så magisk! Hun er nydelig, tenk så utrolig at man kan skape slike mennesker. Det slår meg ut every single time.
astrid
12:02, 04 okt 2016Veldig koselig skrevet. Jeg kjenner meg lett igjen i ordene dine til tross for at det snart er 22 år siden jeg fikk mitt tredje barn. Flott å lese at dere er så obervante på den lille storebroren også. Lykke til fremover
Ann
12:33, 04 okt 2016Herleg! Og eg berre ELSKER navnet! Det er så fint med to – du har nett gitt Orvar den største og viktigste gåva han kjem til å få!
Kristin
13:48, 04 okt 2016for ein fantastisk familie de har no. åh. så mykje kjærleik eg kjenner etter dette innlegget! tykkjer det er så himla fint at de prøver å forklare ting for orvar, og la han forklara seg sjølv for å forstå kjenslene sine. <3<3<3<3<3
Astrid
14:31, 04 okt 2016#denfølelsen
Sandra
14:46, 04 okt 2016Hei Ine, så fint innlegg, med vakre bilder. Godt å høre at mor og barn har det fint, og at alt har gått bra <3 Hvilket bæresjal bruker du? Jeg trenger en anbefaling nemlig. Kos deg videre i den fine, intense og kjærlighetsfylte barselsboblen <3
Ine
12:20, 05 okt 2016Hei! Takk
Vi har et vevd sjal fra Oscha (dette: https://www.oschaslings.com/shop/baby-wraps/temari-fujin-dove) i størrelse 6. Ble tipset om at det var en bra størrelse å starte med. Vi har et elastisk sjal også, det heter Moby Wrap. Har ikke fått prøvd ut det vevde sjalet så mye enda, men det virker veldig stødig og godt å bære med. Men elastisk sjal er også veldig fint til de bittesmå!
Sandra
11:15, 13 okt 2016Tusen takk for svar, Ine.
marire
21:01, 04 okt 2016Det er så fint at du skriver om alt, både det fine og rosenrøde, og det som er litt vanskeligere. Jeg får sånn ømhet for Orvar, tenk for en omveltning. Så fint at dere kan snakke om det. Godt å høre at dere har det fint, alle sammen. Så mye kjærlighet til dere alle fire!
Kjersti
22:23, 04 okt 2016Det er evigheter siden jeg har kommentert, men jeg leser alle innlegg, og tenker på deg hver gang jeg handler hos Gudrun Sjödén og når jeg lager kakao.
Jeg er så glad for at familien din føles riktig og trygg. At du har det. Det er fint å lese om, og jeg ønsker barna dine så mye fint.
Jeg kjenner også mye vondt når jeg leser innleggene dine, fordi min barndom var så vond med mobbing og mammas død og psykisk sykdom som ennå dominerer livet mitt. Jeg kjenner slik lengsel etter å få det tilbake. Før trodde jeg at jeg lengtet etter å lage en familie selv, men jeg vil virkelig ikke ha barn. Jeg vil bare ha tilbake min egen barndom, med en riktig trygg oppvekst og fler skogsturer og venner på skolen og kommoder og rutiner og fellesmiddager. Og håp.
Klemmer.
G
11:23, 05 okt 2016Åh så fint. Jeg blir glad av å lese denne teksten
Ingvild
14:38, 07 okt 2016Kjære deg! Gratulerer så masse med nydelige lille Ylva (fantastisk navn)! Kjenner meg så igjen i det å få nummer to, med storebrors/storesøsters iver men også sårhet. Et lite tips som vi syntes funket helt fantastisk: vi arrangerte storesøster-fest! Så når folk skulle komme på besøk og treffe lillebror, så lagde vi heller en storesøsterfest med krone til storesøster, og hun fikk litt små-gaver og slikt. Slik fikk hun ekstra oppmerksomhet og ble ekstra stolt i rollen som storesøster. Er så glad for at vi gjorde det, for tror det løste opp litt ting som var sårt for henne. Lykke til videre i barseltiden! Nyt hvert sekund og kos dere masse <3
mariell
13:17, 09 okt 2016Så innmari fint, Ine, gratulerer så mykje! <3
Eg lærte meg å amma ved å bruka brystskjold, syns det var så mykje enklare å sjå korleis det egentlig skulle funka når eg såg korleis den flytta seg i ulike vinklar, liksom. Også var det null problem å fjerna den igjen etterpå. Amming var noko sabla herk i starten, og eg kan ha sagt til lillesøster i ei svak stund at det var verre enn å føda, men no elskar eg det. Det tvingar meg til å slappa av og berre vera.
Håpar denne tida er rolig, kaotisk og vidunderlig. <3
Isabel
22:54, 12 okt 2016Sååå søt baby ❤
Livet i Casa Didriksen
23:33, 24 okt 2016Gratulerer så mye med lille Ylva. Nydelig navn. Og det er ikke så lett å bli storebror. Her overså storebror lillesøster fullstendig i 6 hele måneder før han tittet på henne og sa hei. Men nå er de gode venner. Det vil si så gode venner man kan bli med en ettåring som slår deg hver gang du prøver å ta litt mammatid.. Ting går seg til. Det ordner seg. Men det er lurt at dere tar den tiden det tar. Kos dere i babybobla.