Fredagsfrokosten

i vegetarmat

Untitled

I dag lagde jeg blåbærpannekaker til frokost. Litt fordi vi ikke hadde brød, litt fordi jeg har forelesningsfri, mest fordi jeg hadde skikkelig lyst på pannekaker! Det er veldig enkelt å lage pannekaker i en fei. Man trenger:

♥ en kopp melk av valgfri type

♥ en kopp hvetemel

♥ en ts bakepulver

♥ en klype salt

♥ et økologisk egg

♥ bittelitt smelta smør

♥ blåbær hvis man vil

Ha melka i en bolle, sikt i hvetemel, bakepulver og salt. Visp det sammen, knekk egget oppi og visp litt til. Ha i smøret til slutt. Når jeg lager blåbærpannekaker, blander jeg ikke bærene inn i røra (da blir den blå!), men drysser dem på den ustekte siden av pannakakene når jeg steker dem. Jeg synes det er lettest å steke pannekaker i en god teflonpanne pensla med bittelitt nøytral matolje. De skal steke et par minutter på hver side, eller bare til de ser ferdige ut. Også er de aller best å spise med litt smør og lønnesirup på. Bon appétit!

Resten av dagen skal jeg bruke til å lese litt pensum, møte en god kollega for en kaffe, kjøpe noen høstklær (i morgen er det september, tenk det!), ta helgevask og lage pizza med Ståle. Det ligger an til å bli en skikkelig fin fredag. Håper dere har det fint!

PS: I løpet av helga kommer første av noen innlegg jeg har planlagt om bryllupet vårt. Blir fint å få vise dere litt mer!

PPS: Synes dere skal gå inn og lese dette innlegget på flotte Sigrids blogg i dag.

Blåbærpai

i vegetarmat

Noen ganger får jeg så innmari lyst på pai. Jeg får cravings etter det, rett og slett. Og da er det ikke noe annet å gjøre enn å bake, for den paien jeg har lyst på er hjemmebakt og nystekt. Også er den fylt med bær, og får selskap av vaniljeis med små vaniljefrø i og en god kopp kaffe.

Forrige uke slo mine pai-cravings inn for fullt. Så da måtte jeg bake, da. Jeg brukte denne oppskriften på rustikk jordbærterte fra den fine matbloggen Mat på bordet. Deigen som brukes til jordbærterten finner dere her. Fordi vi hadde masse blåbær hjemme brukte jeg det i stedet for jordbær. Jeg brukte ca 500 gram blåbær som jeg blanda med 1 ss mel og 2 ss sukker. Det fungerte veldig fint. Synes også at denne paideigen ble veldig god – sprø, men ikke tørr. Det virker som om trikset er tålmodighet, for deigen må hvile skikkelig i kjøleskap et par ganger underveis. Men det er absolutt verdt det når lukta av nystekt pai fyller kjøkkenet. Pai, altså. Det er så godt!

Blåbærscones

i vegetarmat

Nybakte scones og en stor kopp kaffe eller te er kanskje den beste måten å starte dagen på. Denne uka fant jeg en oppskrift på blåbærscones som passer perfekt til lange helgefrokoster. Jeg har endret bittelitt på den, her er min versjon:

❤ 1 1/2 kopp hvetemel

❤ 1/2 kopp sammalt spelt (eller sammalt hvete)

❤ 3-6 ss sukker (jeg brukte fire)

❤ 2 1/2 ts bakepulver

❤ 2/3 kopp rømme

❤ 5 ss kaldt smør i terninger

❤ 1 økologisk egg, vispet

❤ 1 kopp blåbær (frosne går helt fint, men ikke tin dem)

Forvarm ovnen til 200°C.

Bland alt det tørre i en bolle. Smuldre i smøret med fingrene, det skal se litt ut som brødsmuler. Visp egget forsiktig og ha det i bollen sammen med rømmen. Rør det hele raskt sammen til en myk deig. Det gjør ikke noe om den er litt klissete. Bland bærene forsiktig inn i deigen (det går helt fint hvis noen knuser). Ha litt mel på bakebordet og kna deigen såvidt, form den til en slags ball. Kjevle den ut til en passelig tykk rund leiv. Bruk en skarp kniv til å skjære ut trekantede scones. Ha sconesene på et stekebrett med bakepapir og stek dem i ca 20 minutter. Avkjøl på rist.

Lag kaffe eller te, sett på Joni Mitchell’s Ladies of the Canyon, tenn lys på kjøkkenbordet og la frokosten vare lenge.

Perfekt helgefrokost

i vegetarmat

Dere har kanskje fått med dere at jeg er veldig glad i fine frokoster? Gjerne med scones eller pannekaker, god tid, levende lys, avis og en fin plate på spilleren. Jeg prøver å lage meg fin frokost hver eneste dag, men det er likevel noe spesielt med helgefrokosten. For  meg er helgefrokosten et, nei to, av ukas høydepunkter. God frokost er en av mine beste små og store gleder!

En kveld forleden lagde Ståle og jeg granola sammen. Jeg har laget granola før, men det begynte å bli ganske lenge siden sist. Denne gangen prøvde vi en litt annerledes oppskrift fra My New Roots, en supergrønn blogg full av fristende oppskrifter. Resultatet ble fantastisk! Så denne oppskriften kan jeg varmt anbefale.

Enkel gourmetgranola fra My New Roots

  • 4 kopper store havregryn (ikke lettkokte)
  • 1 kopp mandler, grovt hakket
  • 1,5 kopp kokosflak
  • 1/4 ts havsalt
  • 1/3 kopp lønnesirup, agave eller flytende honning (vi brukte lønnesirup)
  • 4 ss kokosolje, solsikkeolje eller smør (vi brukte kokosolje)

Forvarm ovnen til 175°. Ha kokosolje og lønnesirup i en liten kjele, visp det forsiktig sammen over lav varme på komfyren. Bland havregryn, grovhakkede mandler, kokosflak og havsalt i en stor bolle (vi slengte oppi litt vaniljepulver også). Hell lønnesirup- og oljeblandingen over de tørre ingrediensene, bland det godt sammen slik at alt blir dekket. Legg et bakepapir på en langpanne, og fordel blandingen jevnt utover. Stek først granolaen i 10 minutter, ta den så ut av ovnen og rør godt. Ha den inn i ovnen igjen, men ta den ut for å røre omtrent omtrent hvert 5. minutt, helt til havregrynene er gyldne og fine. Det tar ca 25-30 minutter.

Avkjøl granolaen helt, og oppbevar den i et lufttett glass. Den skal holde seg i ca en måned, men jeg lover at den kommer til å forsvinne mye fortere enn det. PS: Hvis man bruker smør i stedet for kokosolje, bør granolen oppbevares i kjøleskap. God frokost!

Kjøttfri mandag: Søtpotethummus og grønnsaker i pita

i vegetarmat

Forrige uke fikk jeg tips fra ei god venninne om en oppskrift på søtpotethummus. Og det hørtes jo ganske fantastisk ut! Søtpotet og hummus er nemlig to av de beste tingene jeg vet. Sammen med pitabrød og grønnsaker ble det en veldig god middag.

Dette er det jeg brukte:

  • Søtpotethummus
  • Pitabrød
  • Feltsalat
  • Paprika i tynne strimler
  • Gulrot i tynne strimler
  • Avokado i skiver
Håper dere også har spist noe godt til middag i dag!
.

På forespørsel: Om å være vegetarianer

i tekster og tanker, vegetarmat

Jeg ble spurt i en kommentar om jeg kunne fortelle litt om å være vegetarianer. Det kan jeg vel!

Hvorfor vegetarianer

Mitt valg om ikke å spise kjøtt handler først og fremst om hensynet til dyra. Dette er sammensatt. Det handler om at jeg mener at dyr har et like stort ønske som meg om å leve. Dyr opplever smerte, stress og angst akkurat som mennesker. For meg gir det ikke mening å frarøve et dyr sitt liv for å spise det.

Videre handler det om at produksjonen av kjøtt foregår på andre premisser enn hva som er til dyras beste. En stadig vekst i kjøttforbruket fører til stadig sterkere krav om effektivitet. Til syvende og sist er det dyra dette går utover. De skal vokse raskere, flere dyr skal stues inne på mindre plass, og dyra får ikke lov til å leve ut sine naturlige behov. De er ikke dyr lenger, de er produksjonsenheter. Det er viktig å understreke her at jeg ikke skjærer alle bønder over en kam. Jeg vet om – og kjenner – mange bønder som behandler dyra sine bra. Det finnes bønder som setter dyrevelferden først. Hurra for dem! Dessverre er tendensen til at effektivitet og produksjonskrav settes høyere enn hensynet til dyra ytterst reell. Det er kanskje en dråpe i havet – men jeg ønsker i alle fall ikke å bidra til at etterspørselen etter kjøtt blir enda høyere.

Et annet perspektiv handler om fordeling av ressurser på globalt nivå. Ifølge Helsedirektoratet har kjøttforbruket i Norge økt nesten 20 prosent de siste ti årene. Kjøttforbruket per person (på engrosnivå – det vil si i slaktevekt og ikke i rent kjøtt) er nå oppe i 77 kilo i året. Det går med store mengder korn for å produsere kjøtt. Dette kornet kunne heller vært brukt direkte som menneskeføde. Det er problematisk at en liten andel av verdens befolkning har et luksuspreget overforbruk, mens majoriteten knapt har nok mat å spise. Det finnes nok mat i verden, den er bare skjevt fordelt. Et så høyt kjøttforbruk som vi har i Norge er ikke bærekraftig eller rettferdig. Det kan også nevnes at det gavner miljøet å kutte ut kjøtt/kutte ned på kjøttforbruket. En bonus!

En del vil kanskje innvende at hva jeg velger å ha på tallerkenen min ikke har så mye å si i den store sammenhengen. På det vil jeg svare at man selv må være den forandringen man ønsker å se i verden. Hvis alle skal tenke at det nytter ikke, skjer det i hvert fall ingenting.

Hva jeg spiser

Jeg er ingen kostholdsekspert, men jeg har funnet fram til et kosthold som passer godt for meg. Jeg er lakto-ovo-vegetarianer, det vil si at jeg inkluderer melkeprodukter og egg i kostholdet mitt. Jeg spiser ikke kjøtt, fugl, fisk eller annen sjømat. Jeg prøver å ha et variert kosthold – som baserer seg på masse forskjellige grønnsaker, kornprodukter, ris, nøtter og kjerner, ulike bønner, linser og erter, sopp, vegetabilske oljer, melkeprodukter, frukt, noe soya- og quornprodukter og litt egg.

Som vegetarianer må man tenke litt annerledes. Grønnsaker spiller gjerne hovedrollen i vegetariske retter. Når jeg skal lage middag, tar jeg gjerne utgangspunkt i hva slags grønnsaker jeg har lyst på. Grønnsaker er det beste som finnes! Når de tilberedes riktig, vel og merke. Etter hvert blir man ganske dreven i å få frem det beste i alle råvarene. De fleste vil bli overraska over hvor godt og tilfredsstillende vegetarmat kan være.

En vanlig dag kan jeg starte med en tallerken havregrøt eller müsli og en kopp kaffe (eller to!). Før lunsj spiser jeg gjerne en frukt eller noen nøtter. Til lunsj liker jeg aller best å spise varm mat, gjerne rester fra gårsdagens middag. Ellers spiser jeg salater med for eksempel salatblader, tomat, avokado, solsikkekjerner, kikerter, ost og dressing basert på kaldpresset olivenolje eller rapsolje. Noen dager spiser jeg helt vanlige brødskiver eller hjemmelaget knekkebrød. Som pålegg bruker jeg ost, avokado, hummus, peanøttsmør, bønnepålegg eller noe annet jeg har lyst på – gjerne med en del grønt på toppen. Hvis jeg blir sulten før middag eller skal på trening, legger jeg inn et mellommåltid. Det kan være en yoghurt, frukt og nøtter eller et knekkebrød. Til middag liker jeg veldig godt å lage forskjellige gryteretter, gjerne med bønner, linser eller kikerter. Gjerne med fullkornsris, bulgur, quinoa, couscous eller brød ved siden av. Hvis jeg har spist middag ganske tidlig, spiser jeg ofte litt kveldsmat også. For eksempel knekkebrød, yoghurt med frukt og nøtter eller noe jeg har bakt. Og selvfølgelig spiser jeg sånt som sjokolade innimellom!

Hvordan får man i seg nok protein?

Det er en myte at det er vanskelig for vegetarianere å få i seg nok protein. Det man bør være oppmerksom på, er at en del vegetabilske matvarer ikke gir et fullverdig inntak av protein alene. Dette er fordi de fleste planter har for lite av det som kalles essensielle aminosyrer. Dette er aminosyrer vi er avhengig av å få tilført gjennom kosten. Fullverdig protein er mat som inneholder alle aminosyrene kroppen trenger. Soyabønner og quinoa er eksempler på vegetarisk mat som gir fullverdig protein. Ellers oppnår man et fullverdig proteininntak ved å kombinere ulike typer matvarer – for eksempel belgfrukter og korn, korn og melkeprodukt eller ris og erter. Med et balansert vegetarisk kosthold skal det faktisk godt gjøres å pådra seg proteinmangel. (Her fant jeg en del informasjon om vegetarkost og protein.)

Kan man få mangler?

Et dårlig sammensatt vegetarisk kosthold kan gi mangler. Men det kan et dårlig sammensatt kosthold med kjøtt også. Det vegetarianere skal være ekstra oppmerksomme på, er å få i seg nok jern, sink, omega 3, vitamin B12 og vitamin D. Jeg (som mange andre kvinner, vegetarianere eller ikke) tar et mildt jerntilskudd. Jeg tar også B-kompleks, sink og vegetarisk omega 3, sånn for å være på den sikre siden. Ellers prøver jeg å spise så variert og godt som mulig. Jeg tar jevnlige blodprøver for å forsikre meg om at kroppen ikke mangler noe. Det er årevis siden sist jeg fikk påvist noen mangler, og da handla det mer om at jeg ikke spiste nok enn at jeg spiste vegetarisk.

Til slutt

Selv om det er viktig å være klar over utfordringene man har ved å spise vegetarisk, er det like viktig å være klar over de helsemessige fordelene ved et vegetarisk kosthold. De fleste vegetarianere får i seg mer kostfiber, antioksidanter, folat, magnesium og vitamin C enn andre. Vegetarianere har også gjerne et lavere inntak av mettet fett og kolesterol enn befolkningen for øvrig. Et godt vegetarisk kosthold medfører faktisk redusert risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, gallestein, kreft og revmatisme!(Kilde.) For min del er dette en ekstra bonus, og sammen med min etiske begrunnelse for ikke å spise kjøtt, overskygger det helt de små ekstra utfordringene det gir å spise vegetarisk.

Jeg anbefaler gjerne alle å gå over til et vegetarisk kosthold. Jeg vet jo at ikke alle ønsker å kutte ut kjøtt helt fra kostholdet sitt, men jeg tar meg den friheten å komme med en oppfordring: Tenk gjennom forbruket ditt av kjøtt. Kan du kutte ned litt? Lær deg noen gode vegetarretter! Vær nysgjerrig! De aller fleste vil ha godt av å spise mindre kjøtt. Og minst like viktig: Ved å kutte ut kjøtt eller kutte ned på kjøttforbruket, er du med på å begrense belastningen på dyr, miljø og jordas ressurser.

Puh, dette ble langt! Hang dere med? Hvis dere lurer på noe: Spør i vei i kommentarfeltet! Jeg skal svare så godt jeg kan. Kom gjerne med innspill også, jeg har ikke noe i mot litt diskusjon.

Frokosttips

i vegetarmat

Dette er min nye frokostdille. Havregrøt med smørstekte epler, masse kanel og litt sukker. Mm. Det er veldig enkelt: Man lager bare havregrøt som vanlig (jeg bruker økologiske havregryn, havremelk, vann og salt). Mens grøten småkoker, deler man et halvt eple (de norske er best nå!) i biter, smelter kanskje en teskje smør i ei stekepanne, og steker eplene til de er litt gyldne og myke. Så har man grøten i ei skål, eplene oppå, kanel og sukker til slutt, og voila! Havregrøt alá eplekake.

Også kaffe til, så klart. God helg alle sammen!

Kjøttfri mandag: Saktebakte cherrytomater (og pasta)

i vegetarmat

Nå er det fryktelig lenge siden forrige oppskrift, men her kommer i alle fall en ny! Ved å ha minst én kjøttfri dag i uka – for eksempel en mandag – er man med på å redusere kjøttforbruket, noe som er positivt for både dyr, mennesker og miljø. Dessuten finnes det så mye god vegetarmat! Mmm.

Slike tomater som i denne oppskrifta fikk jeg i bursdagsgave av ei flink venninne. Det er kanskje de beste tomatene jeg har smakt. Å saktebake cherrytomater gjør at de smaker så mye mer, de blir både søtere og fyldigere. Det blir litt ventetid, da. Men da kan man ta en klesvask, lese noen kapitler i en bok eller leke med barna så lenge.

Oppskrifta på tomatene kommer herfra. Til et passe stort glass med tomater trenger man:

  • Ca 5 dl cherrytomater, det gjør ikke noe om de er litt slappe
  • Ca 1/2 dl extra virgin olivenolje
  • 1 ss lønnesirup (naturlig brunt sukker går også an, men det blir best med lønnesirup)
  • 1/2 ts salt

Del cherrytomatene i to, og legg dem på et stekebrett med bakepapir. Bland sammen olivenolje, lønnesirup (sukker) og salt. Hell det over tomatene, sørg for at alle sammen blir dekket av oljen. Snu alle tomatene med kuttsida opp, ingen tomater skal ligge oppå hverandre. Bakes midt i ovnen på 170 grader i 45-60 minutter. Man skal ikke røre underveis. Tomatene er ferdige når de har sunket nesten helt sammen, og begynner å karamelliseres rundt kantene.

Hvis man ikke skal bruke tomatene med én gang, avkjøler man dem, og har dem i et glass sammen med oljen som ligger på papiret. De holder seg en ukes tid i kjøleskapet.

Hvis man vil lage middag med tomatene, kan man for eksempel hive dem sammen med pasta, parmesan og fersk basilikum. Egentlig ville det nok vært enda bedre med mozzarella. Men godt med parmesan, også. God middag!

1 2 3 4 5 6