Min helg

i mammaliv

Untitled

  • Enda en runde med syk baby.
  • Besøk av mormor og morfar fra Hamar.
  • Blomster i alle kroker, som et resultat av punktet over.
  • Endelig fullføre min enkel vest fra Pickles. Så gøy å ha strikket et plagg (ikke bare et skjerf)! Nå mangler det bare å feste tråder og sy i knapper. Tenker det blir fint med noen store, enkle treknapper.
  • Masterskriving på kafé med masse kaffe og ei god venninne.
  • Litt for mye sjokolade hver kveld. Det hadde vært så praktisk hvis jeg fikk utrolig lyst på for eksempel gulrøtter, nøtter eller havregryn når jeg er sliten og litt stressa. I stedet får jeg utrolig lyst på sjokolade (og boller og kaker og is). Og mye av det.
  • Nye vinterlige gardiner på stua. Nå gleder jeg meg veldig til å pynte til jul!
  • Filmkveld i sofaen med It’s a Wonderful Life, som jeg fikk i julegave av Maren en gang.
  • Fine, avslappende planer for søndagskvelden: Et glass vin og Downton Abbey.

En god miljønyhet for Oslo-foreldre

i grønn hverdag, mammaliv

UntitledMange norske kommuner har tilskuddsordninger til kjøp av tøybleier, og nå har endelig Oslo fått det også! Tilskuddet er på 1000 kroner, og man kan søke her. Startkostnaden ved tøybleier kan virke avskrekkende, derfor synes jeg det er supert at man kan søke om et slikt tilskudd. Jeg tror det kan være med på å senke terskelen for å prøve tøybleier – med dette tilskuddet har man jo egentlig ingenting å tape på å gi det et forsøk.

Untitled
Engangsbleier (og bind) utgjør den største andelen restavfall som ikke kan gjenvinnes. Bleier egner seg heller ikke særlig godt til å brennes, da det krever mye energi å fordampe væsken de holder på. Hvert barn produserer i gjennomsnitt 1 tonn (!) bleieavfall. Det krever store ressurser å håndtere dette avfallet, samtidig som det fører til utslipp av klimagasser. Tøybleier gir nærmere 40 % lavere klimagassutslipp enn engangsbleier, under forusetning av at man vasker med full maskin og tørker dem på snor.

Tilskuddsordningen er altså en god nyhet både for foreldre som vil prøve tøybleier og for miljøet. Vinn-vinn!

Til lesere med bleiebarn: Kunne du tenke deg å prøve tøybleier?

Planleggingsdag

i mammaliv

Planleggingsdag
I dag var det planleggingsdag i barnehagen. Det var også en ganske grå novembermandag, så da trengte vi å finne på noe koselig. Orvar og jeg dro til Botanisk hage, som vi hadde nesten for oss selv. Det er så fint der, også nå på senhøsten.

Planleggingsdag
Vi trillet gjennom Sofienbergparken og til Vespa. Orvar hadde sovnet, så jeg tok en liten strikkelunsj. Spiste foccaccia med aubergin, mozzarella, tomat og parmesan. Så godt! Også fikk jeg strikket kanskje to runder, og lest litt avis.

Planleggingsdag
Så våknet Orvar. Vi delte en bolle, og måtte vinke til alle som kom innom for å kjøpe kaffe. Etterpå møtte vi Orvars gudmor og dro hjem igjen. Resten av dagen brukte vi til å lage grove vafler, se litt for mye Drømmehagen, leke hest og sove.

Nå som det er november, vil jeg helst gå i dvale. Men det går jo ikke. Så da får strategien heller bli å finne på små, hyggelige ting, slik vi har gjort i dag. Håper dere har hatt en god start på uka!

Ammer du fortsatt?

i mammaliv

I Norge er det tabu å amme eldre barn. Jeg merker selv at nå som babyen min har blitt 15 måneder, kvier jeg meg mer for å amme offentlig. Det er akkurat som om noen har bestemt at når barnet er ett år, er det for stort til å ammes. Og at å opprettholde ammingen utover første leveår, nærmest er unaturlig. I alle fall rart. Og noe man bør holde for seg selv.

image

Amming kan være et vanskelig tema å snakke om. Fordi det er personlig, og fordi det varierer fra familie til familie hva som passer for dem. Hva mammaen synes er ok. Hva babyen trives med. Jeg fikk en kommentar her om dagen der det sto så deilig å lese at du ammer fortsatt. Og da tenkte jeg at dette er det viktig å skrive om. For jeg synes ikke det skal være tabubelagt å amme babyer som er eldre enn ett år.

Det snakkes en del om ammepress i Norge. Og jeg er enig i at det kan bli vel mye fokus på amming. Det kan være sårt for dem som ikke får til ammingen. Og det kan føles vondt for dem som av ulike grunner ikke vil amme. Men jeg tror det er vel så mye press om å slutte å amme når barnet runder året. Når noen spør om du fortsatt ammer, er det lett å tolke det som et kritisk spørsmål. Og det tror jeg ofte det er, også. Jeg tror det handler mye om hva vi ser på som normalt. Det har – heldigvis – blitt vanlig å se mødre amme spedbarn så godt som overalt i Norge. Men det er ikke så ofte man ser noen amme litt større babyer. Når ammingen fra ett års alder plutselig skal foregå i det skjulte, tenker jeg at det skaper mye usikkerhet. Og kanskje også skam .

Verdens helseorganisasjon anbefaler at man ammer barnet til det er to år eller eldre. Barna har helt klart nytte av morsmelken, selv når de ikke er avhengig av den lenger. Men den viktigste grunnen til at jeg fremdeles ammer babyen min, er at det er fint å ha noe som er trygt og kjent når hverdagen hans har forandret seg så mye. Hvis alt er leit og vanskelig, fungerer ammingen nesten alltid som trøst. At det i tillegg er sunt for ham, er så klart en bonus! Så jeg har ikke hastverk med å slutte å amme. Nå går det jo endelig bare fint – vi er for lengst ferdig med ammetrøbbelet mange opplever i starten.

Jeg mener ikke at man absolutt skal amme så lenge som mulig. Men jeg mener at man skal få være i fred med valget om å amme – også når barnet har feiret ettårsdag. Dette var mitt lille bidrag til at vi skal komme litt nærmere at det blir en realitet.

Lørdag og søndag

i mammaliv

Vi har hatt besøk av bestemor og bestefar fra Harstad i helga. Det har vært fint! Orvar storkoser seg når vi har besøk. Babler, springer fra fang til fang, vinker til bestefar i sofaen, vil ha selskap når han ser på Drømmehagen, forteller, gjemmer seg, smiler lurt. Skulle ønske vi hadde besteforeldre rett borti gata.

Untitled
På lørdag dro vi en tur til Botanisk hage. Det er fint å gå innom veksthusene der, særlig nå som det er høst ute. Vi spiste lunsj på Kolonihagen (nam!), og etterpå kjøpte jeg garn til å strikke en splitta genser. Det kan hende det er et litt ambisiøst prosjekt for meg, men jeg satser på å få det til med hjelp fra strikkekyndige venninner. Jeg er i hvert fall motivert, for fargen på garnet er nydelig, og jeg har så lyst på en slik fin genser som passer perfekt til skjørt med høyt liv.

Untitled
I dag har vi hatt en rolig hjemmedag. Vinden uler i trærne utenfor, så det er godt å være inne. Vi har stekt gulrotpannekaker og lekt masse. Også har jeg hatt søndagskontor med kaffe, sjokolade og ammepause. Planen for resten av dagen er å skrive skrive skrive – endelig får jeg jobbet med masteren, som har vært nedprioritert i det siste på grunn av sykdom. Her får dere forresten en sniktitt på hjemmekontoret vårt, flere bilder kommer til uka.

God søndag, kjære lesere!

Siden sist

i mammaliv

Untitled
Vi har fått ny platespiller, en nydelig gammel Lenco L78. Og Orvar har danset til Radiohead med scone i hånda.

Untitled
Det har blitt skikkelig høst i Oslo.


Vi har vært på utflukt til Botanish hage, der Orvar ble veldig fascinert av de gule bladene på trærne.


Orvar har lekt med lille I. Og jeg har lurt på når han ble så stor. Og lur.


Jeg har utvidet høstgarderoben med et par strømpebukser, en cardigan i deilig myk ull og et skjørt med kløvereng på. Også har jeg planlagt oktober.


Også har vi grunnen til at jeg ikke har blogget noe: Orvar har vært syk med det som viste seg å være tosidig ørebetennelse. Så ingen i familien har fått sove noe særlig, og kveldene har blitt brukt til å løpe til og fra sprinkelsenga og slappe av så mye som mulig (= se Modern Family og drikke te). Her har Orvar sovnet inntil pappa på vei hjem fra legen. Det er ikke så greit å være liten og syk.

I dag er det nok en grå høstdag i Oslo, men vi har laget pannekaker til frokost og får fint besøk om en liten stund. Også har vi nykvernet kaffe, rosa roser på kjøkkenbordet og hverandre. God søndag!

Om søvn

i babytid, mammaliv

Jeg har ikke sovet mer enn fem timer i strekk siden Orvar ble født for snart femten måneder siden. Og som oftest sover jeg ikke mer enn tre timer før den lille krabaten vår våkner. Det begynner å ta på. Jeg føler meg rimelig frynsete, skal jeg være ærlig.

Det er mange som har sterke meninger om barn og søvn. Jeg husker at jeg, da Orvar var blitt noen måneder, googlet noe sånt som «søvn baby x måneder». Og da åpnet det seg en verden av eksperter av ulikt slag som kunne fortelle meg at babyen vår nå burde sove som en engel natten gjennom. Og hvis han ikke gjorde det, var det nok fordi vi ikke hadde sluttet å nattamme, fordi vi hadde vent ham til kos og bæring og trøst, og bare ikke vært konsekvente nok.

Den samme holdningen møtte vi da vi lettere fortvilet oppsøkte barnepoliklinikken noen måneder senere for å utelukke at babyen vår hadde vondt noe sted, og derfor ikke fikk sove. Vi rakk nesten ikke fortelle noe om situasjonen før vi fikk kommentaren «åja, så dere har vent ham til å bysses?» med et hevet øyebryn. Ikke akkurat det beste utgangspunktet for å finne fram til mulige løsninger sammen.

image

De fleste råd om babyer og søvn går ut på alt man ikke skal gjøre. Ikke bære. Ikke la babyen sovne ved brystet. Ikke løfte opp. Ikke se barnet i øynene. Ikke ta barnet opp i senga. Det er ikke så mange råd om hva man skal gjøre i stedet. For hva skal man egentlig gjøre når babyen din skriker i mørket og strekker seg etter mamma eller pappa? Når det ikke hjelper å være trygt tilstede, synge og stryke?  Når gråten eskalerer til panikk? Jeg har fulgt intuisjonen min, og gitt barnet mitt den nærheten og tryggheten jeg føler at han trenger. Selv om det betyr at jeg har forkastet de fleste velmente råd. I alle fall de som kolliderer fullstendig med det jeg føler er riktig.

Egentlig stoler jeg veldig på meg selv i dette. Men i møte meg ekspertråd på nettet og sykepleiere med hevede øyebryn kan jeg føle meg usikker. Det er litt sårt å be om hjelp, og få til svar at problemet bunner i at du har gjort noe feil. Jeg ønsker meg litt mer aksept og forståelse for at babyer er veldig forskjellige. Av og til får jeg følelsen av at de som skal gi småbarnsforeldre råd, ser på babyer som små maskiner som må programmeres riktig for å fungere slik vi voksne vil.

Jeg har ikke hatt lyst til å problematisere dette med søvnen alt for mye. Jeg synes generelt det er altfor mye stress og press rundt det å få barnet til å sove gjennom natta. Som om det er et mål i seg selv. Og et mål for hvor vellykket man er som foreldre. Men så klart blir man opptatt av søvn når man ikke får nok av det. Og jeg legger ikke skjul på at jeg er sliten, og litt skulle ønske at det fantes en magisk oppskrift som ga sammenhengende babysøvn. I alle fall én natt. Men noen slik oppskrift finnes ikke. Så vi får bare gjøre så godt vi kan mens det står på. Minne oss selv på at this too shall pass. Og håpe at det blir en god natt.

«Nå har dere en barnehagegutt!»

i mammaliv

My boy
Etter mange uker med vonde avskjeder, tårer og bekymringer, begynte det plutselig å gå så mye lettere. Dette med barnehagen. En dag da jeg hentet Orvar, sa en av de ansatte «nå har dere en barnehagegutt!». Med det mente hun vel egentlig at nå har Orvar gode dager i barnehagen. Han trives, utfolder seg, leker, har det fint. Når vi leverer om morgenen er det alltid noen små som sier «Ovva Ovva Ovva!» og vil kose og leke. Og mange morgener har ikke Orvar tid til å si ha det til oss, han vil bare bort i lesekroken, eller undersøke en spennende leke. Det er så godt for oss som foreldre. Men mest av alt for Orvar, så klart.

Om å klappe i hendene for en ny dag

i babytid, mammaliv, små og store gleder

I dag tidlig våknet jeg litt før klokka sju. Det hadde vært en lang natt med lite søvn, så jeg var veldig trøtt. Hadde egentlig mest lyst til å trekke dyna over hodet og sove til klokka elleve. Men det kunne jeg jo ikke. Jeg kikket bort på Orvar, som holdt på å våkne. Han lå på magen, smattet litt, rørte litt på seg. Så snudde han seg over på ryggen, åpnet øynene, smilte verdens største eplesmil og klappet fornøyd i hendene. Hurra, en ny dag! Da kunne jeg jo ikke annet enn å glede meg over den nye dagen, jeg også.

Det var bare det.

Vår søndagsmorgen

i mammaliv

Sunday morning
På søndager står jeg opp tidlig med Orvar. Litt tidligere enn det jeg kunne ønske, kanskje! Men når vi først er oppe, har vi det så fint! I dag har jeg stekt rester fra gårsdagens pannekakerøre til frokost og drukket ekstra god kaffe. Orvar har spist en haug med blåbær. Jeg har strikket nesten en runde på en liten vest, avbrutt av litt herjing med Orvar som har fått ham til å le den der fine klukkende latteren. Vi følger sånn halvveis med på NRK Super, koser og leker. Orvar klatrer på alt man kan og egentlig ikke kan klatre på. Jeg prøver å lese noen linjer i Dagsavisen innimellom. (Stort sett uten hell, det skal sies.)

Tidlige søndagsmorgener med ettåringen min kan være veldig fint, altså. Og snart skal vi vekke pappa!

1 2 3 4 5 8