Superfrokost for mammaer

i barnelitteratur, litteratur og kultur, mammaliv, vegetarmat

Først: Tusen takk for alle fine ord, forslag og ønsker jeg fikk på dette innlegget. Ønskene skrives ned i notatboka mi, og blir kjempefine å ha som inspirasjon fremover. Det er virkelig supert å høre hva dere er interessert i å lese om!

Nå tenkte jeg å skrive litt om mat. Mange ønsket seg tips til vegetarmat, og det har jeg veldig lyst til å dele. Det gir meg dessuten en ekstra grunn til å være litt kreativ på matfronten. Jeg har nemlig vært litt matlei en stund (for meg er det kjemperart, for jeg er virkelig veldig glad i mat), med det resultatet at jeg mangler både d-vitamin, jern, magnesium og b12. Når man ikke spiser kjøtt, må man være ekstra nøye på å få i seg grove kornprodukter, næringsrike grønnsaker, nøtter, frø og belgfrukter. Jeg har ikke vært så flink til det i det siste.

Jeg har jo nevnt tidligere at tida etter jul har vært ganske tung. Jeg var helt utslitt, og måtte ta en pause fra masterskrivingen. Den pausen ble faktisk på flere måneder. Men nå er jeg i gang igjen, og det føles bra. Jeg har også fått en ny lege, som er helt super. Hun har et helhetlig syn på helse, og var derfor veldig opptatt av å sjekke om det kunne være en fysiologisk grunn til at jeg har vært så sliten og lei. Vi tok blodprøver for å sjekke alt fra jernlager, blodprosent og d-vitamin, til om jeg kan ha en betennelse i kroppen eller cøliaki. Alt så heldigvis fint ut, bortsett fra disse manglene. Men de har utrolig mye å si, både for kroppen og humøret. Alt henger jo sammen.

Så nå har vi laget en plan, som innebærer at jeg skal ta tilskudd av det jeg mangler, spise et egg om dagen og mer nøtter og frø. Legen foreslo også at jeg skal spise både rød og hvit fisk, og jeg kjenner at det er ok å prøve. (Men oppdrettsfisk holder jeg meg langt unna!). Jeg tenker at frokosten er et fint måltid å få inn mye av dette på, så planen min fremover er å spise en skikkelig superfrokost for mammaer.

Untitled
Et økologisk egg og en skål med gresk yoghurt, peanøttsmør, granola, mandler, linfrø, gresskarkjerner, mørk sjokolade og bær/frukt. Egg er en veldig bra kilde til b12, mens frokostblandingen gir masse sunt fett, magnesium og litt jern. Så det for bli dagens tips til en god vegetarisk frokost, som er super enten man er mamma eller ikke.

Untitled
Egentlig bør jeg jo droppe frokostkaffen, siden kaffe hemmer jernopptaket. Men denne mammaen må ha kaffe om morgenen.

Untitled
Frokosten blir forresten ekstra super med en liten en som tasser rundt, stjeler bringebær fra mammaen og vil lese bøker når pappaen prøver å drikke kaffen sin. Den store favorittboka om dagen er Kvar er mamma mi? Den handler om vesle ugle som faller ut av reiret, og må finne igjen mammaen sin. Den er egentlig anbefalt fra 2 år, men Orvar blir veldig engasjert av den, og roper «mamma mamma!» når vesle ugle endelig finner igjen mamma. Den har nydelige illustrasjoner, og er både litt skummel og trygg på én gang. Der fikk dere et barneboktips også! God onsdag!

Om hverdag og takknemlighet

i mammaliv, tekster og tanker

Untitled
Noen ganger baker jeg en ekstra stor porsjon scones, slik at vi har i fryseren, og kan tine noen til frokost en helt vanlig mandag.

Untitled
Dagene starter som oftest tidlig, så Orvar og jeg rekker å leke en stund før vi går i barnehagen.

Untitled
Untitled
Untitled
Jeg har laget en avtale med meg selv om å gå tur i skogen hver morgen. Jeg er ute så tidlig at hvitveisen ikke har våknet enda, og jeg møter ingen på veien.

Untitled
Jeg pynter meg litt, selv om jeg har hjemmekontor.

Untitled
Noen dager har jeg et ærend i byen, og benytter anledningen til å sette meg ned med en ekstra god kopp kaffe.

Untitled
På ettermiddagen henter vi hjem en gutt som har solkrem på nesa og sand i skoene. På veien hjem vinker han og sier hade bil til nesten hver eneste bil vi sykler forbi, og når vi kommer hjem vil han se på barne-tv en stund.

Untitled
Vi spiser pasta til middag litt for ofte.

IMG_8334
Når kvelden kommer bader Orvar, og det er nesten dagens fineste stund. Når han er trøtt gnir han seg i øynene og sier hade, før han går inn på soverommet, vil at jeg skal være med. Noen kvelder sovner vi sammen, og jeg får aldri lagt sammen de klærne eller sett den episoden av serien min eller lest de sidene i den boka. Men det gjør ingenting.

De siste dagene har jeg tenkt ekstra mye på hvor takknemlig jeg er for disse helt vanlige dagene våre. Der vi får være sammen. Er trygge. Har det vi trenger. Med mine varme lille gutt på fanget, leser jeg om barn som drukner i Middelhavet. Om små hjerter som ikke slår lenger, fordi ingen klarte å redde dem. Fordi noen bestemte at vi ikke skal gjøre det vi kan for å redde dem. Verden er et vanskelig sted. Det er sjelden det finnes enkle løsninger. Men noen valg er enkle. Når et barn drukner, kaster du ut en livbøye. Bidra til å stoppe marerittet i Middelhavet – skriv under på Redd Barnas opprop til norske politikere.

Lekende gutter og pene jenter

i mammaliv, tekster og tanker

IMG_2385
«Boys want shoes they can play in» og «Girls want pretty and girly shoes» lyste det mot meg da jeg var på Eurosko i går for å kjøpe støvler til sønnen min. Godt plassert midt blant alle barneskoene. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Vel er jeg vant til at både sko- og klesbutikker har en blå og en rosa side. En side der klær og sko er dekorert med traktorer, monstre, superhelter og biler, en side der det er glitter og prinsesser så langt øyet kan se. Men dette. Det tok virkelig kaka. Gutter vil leke, og jenter vil se fine ut? Virkelig?

I barnehagen til Orvar har de en lilla ballkjole. Den har glitter og tyllskjørt. En ekte prinsessekjole, er det. Og vet dere hva? Barna elsker den kjolen. Gutter som jenter. Når jeg henter Orvar, er det nesten alltid noen som har på seg den kjolen. Og det er like ofte en gutt som ei jente.

I barnehagen leker de ute nesten hver dag. De klatrer, løper, sykler, sitter i sandkassa, går på oppdagelsesferd. Sånt trenger man sko til. Både gutter og jenter. Jeg tror de fleste er enige om at jenter ikke skal være stille, pene og rene lenger. Vi heier på tøffe jenter, på hun som klatrer opp i det høyeste treet, og får skrubbsår på kneet. Og det er bra. Men jeg håper dere er med meg å heie på gutten som liker å pynte seg også.

Disse plakatene illustrerer en tydelig tendens: Voksne lager ofte altfor trange rammer for hva det vil si å være jente, og hva det vil si å være gutt. Jeg håper det er reklamebransjen og butikkjedene som henger etter. At de bare ikke har skjønt at vi er ferdig med disse utdaterte kjønnsrollene, der gutter er aktive og jenter til pynt. At vi foreldre vet at alle barn trenger klær og sko til å leke i. Og at vi synes at både gutter og jenter skal få lov til å pynte seg. At så mange engasjerer seg, tyder på det. Et døgn etter at jeg publiserte bildet over på Instagram, beklager Eurosko, og sier de skal fjerne plakatene. Jeg håper de tenker seg bedre om i framtida. Og at jeg snart kan kjøpe lilla støvler til Orvar uten å gå i jenteavdelingen.

Om å sove sammen

i mammaliv, tekster og tanker

Mens man går og venter på en baby, bruker man mye tid på å forestille seg hvordan det skal bli, når bare den der lille i magen kommer. Jeg husker at vi redde opp senga til Orvar flere uker før termin. Soveskinn, nyvasket sengetøy, et lunt teppe. Over senga hang vi en vakker uro. En myk kanin vi fikk sitte i senga og vente på at den lille babyen skulle komme. Jeg forestilte meg vel også hvordan den lille astronauten i magen skulle sove søtt i den senga. Men vet dere hva? Den sprinkelsenga har vi nesten ikke brukt.

Untitled

For den lille som hadde bodd i magen min, han likte seg ikke særlig godt i sprinkelseng. Han ville helst være tett inntil mammaen sin hele tida. Dag og natt. Det er jo ikke så rart at en baby vil det. Men som helt ny mamma var det ikke noe jeg var forberedt på. I begynnelsen brukte vi mye energi på å prøve å få Orvar til å sove i senga si. Vi bysset, la han ned, og fant de mest kreative metoder for å rugge senga, så han ikke skulle merke at han var ute av armene våre. Som regel måtte vi løfte opp igjen, bysse mer, prøve igjen – mange, mange ganger. På morgenkvisten, ofte etter en lang natt med mye strev, tok jeg ham opp i senga vår. Ammet med ham liggende tett inntil meg. Så sovnet vi igjen, begge to. Det var fint. Og etter hvert fant vi ut at det ikke var verdt det å bruke så mye energi på å få Orvar til å sove i senga si. Vi fikk jo mest søvn, alle tre, når han sov i senga vår.

I det siste har jeg tenkt en del på dette: I hvor stor grad er valgene jeg gjør som mamma, påvirket av forventninger andre har? Da tenker jeg for eksempel på dette med å sove i egen seng. For jeg har tatt meg selv – ofte! – i å svare litt unnvikende når noen spør oss om natterutiner. Jeg har nærmest følt at jeg må bortforklare valget vi har tatt om å samsove. For man hører jo så ofte hvor viktig det er at babyen kan sovne på egen hånd. Og når man hører det mange nok ganger, begynner man kanskje å tenke at det er sant. Og at man har gjort noe helt feil, når ungen på et og et halvt år ofte ammes i søvn. Eller strykes på ryggen i en halvtime før han sovner. Selv om vi synes det er fint å gjøre det sånn. Og egentlig ikke har lyst til å forandre på noe.

Vi har nemlig ikke lyst til å la Orvar gråte alene. Jeg vil ikke se en annen vei når han strekker seg etter meg, og vil være nær meg.

Jeg har tenkt en del på hvordan det har blitt slik at det riktige – det normale – i vår kulturer at babyer, helt fra de er bittesmå, skal lære å bli så selvstendige som mulig. At vi så tidlig som mulig skal lære dem å klare seg uten oss. Da jeg ble mamma, syntes jeg at den største overgangen var å ha et annet menneske så tett innpå meg hele tida. Jeg var ikke forberedt på at babyen min helst ville ha kroppskontakt 24 timer i døgnet. Jeg ble sliten. Og enda mye mer sliten enn jeg hadde behøvd å bli, fordi jeg brukte mye krefter på å lure på om jeg hadde gjort noe feil, siden babyen min ikke ville ligge å pludre fornøyd for seg selv på gulvet, eller sove i sin egen seng.

Ofte skapes nemlig det inntrykket at hvis man samsover, får ikke babyen til å sove alene. Og hvis man bærer, vil ikke barnet ligge på gulvet. At man lager seg problemer ved å prøve å møte barnets behov. Jeg tror ikke det er slik. Jeg tror heller at barn er forskjellige, og at noen har mer behov for nærhet enn andre. Kanskje velger foreldrene da å samsove. Eller å bysse, synge, stryke, kose, være der. Til barnet føles seg trygg, og sovner. Jeg synes det er absurd at søvneksperter kaller det «for mye service på sengekanten».

Nå har jeg vært mamma i et og et halvt år. Og et sted på veien har jeg blitt trygg på at jeg har gode instinkter, og at det er lov å lytte til hjertet sitt. Så klart er det ting jeg gjør feil. Jeg lærer hele tiden. Men en ting jeg er helt sikker på, er at det aldri, aldri, aldri, er feil å ta Orvar i armene mine når han gråter, trøste ham og la ham vite at jeg er der. Selv om det betyr at han bruker litt lengre tid på å lære seg å sovne på egen hånd.

PS: Why African Babies Don’t Cry.

Barnevennlig i Oslo: Funky Fresh Foods

i mammaliv, vegetarmat

Funky Fresh Foods

Vi liker å gå på kafé, og å gå ut å spise. Det har ikke forandret seg etter at vi fikk barn. Som regel er Orvar med. Vi har sjelden mulighet til å ha barnevakt, dessuten synes vi det er fint å ha Orvar med på ting. (Apropos, dette innlegget hos A Cup of Jo, der Toby er med på date: så fint!). Når man skal ut å spise med en ettåring, er det så klart noen steder som egner seg bedre enn andre. Det er supert, men ikke helt nødvendig, om de har barnestol. Fint hvis det er litt plass å boltre seg på, det kan jo bli lenge å sitte stille før maten kommer. Toalett med stellebord er så klart kjempebra, men bare toalettene har grei størrelse, går det fint. Har de leker, er det jo helt topp. Også er det fint enten med en skikkelig barnemeny (som ikke har bare pølser og pommes frites), eller om det går an å bestille bare en bitteliten porsjon mat.

Et sted som som får check! på alle disse punktene, er Funky Fresh Foods. Det ligger fint og sentralt til nederst på Grünerløkka, inne på DogA. Her serveres byens kanskje beste veganske mat, sunne (og gode) rawfood-kaker, smoothier, kaffe og te. Det føles som du gjør kroppen din en stor tjeneste når du spiser her, samtidig som det ikke smaker veldig sunt. Hvis dere skjønner? Vårt favorittbord er i en slags vinterhage, der det står en stor kiste med treklosser man kan bygge med. Der har vi også god utsikt til elva, og til alle krakra som sitter i trærne utenfor. Sist vi var der spiste Ståle og jeg en kjempegod burger, mens Orvar fikk brød og falafel. Anbefales for både store og små!

Funky Fresh Foods: Hausmannsgate 16, 0182 Oslo.

Fint

i mammaliv

<3

Når jeg henter Orvar i barnehagen, og han slipper alt han har i hendene når han ser meg, kommer løpende mot meg og kaster seg i armene mine. Så får jeg en lang, god klem mens jeg hører om hvordan dagen har vært, før Orvar plutselig sier «hade», som betyr at det er på tide å gå hjem.

Når han våkner om natta, ser seg rundt, er litt fortvila de sekundene det tar å få øye på meg. Så legger han seg litt nærmere, puster litt roligere, og sovner igjen.

Når han vil gå til barnehagen selv, og stopper for å plukke kongler til meg.

Når vi gjør husarbeid, og han hjelper til så godt han kan. Enten med å bære én og én vedkubbe fra gangen inn til vedkassa i stua, prøve å henge opp klær eller røre i gryta når vi lager middag.

Når han finner fram en bok han vil at vi skal kikke i, og dumper veldig bestemt ned på fanget mitt og begynner å fortelle meg hva han ser på bildene.

Når vi sovner alle tre i dobbeltsenga, og bare blir der hele kvelden. Selv om det er klær som skal vaskes og oppvaskmaskin som skal tømmes.

Når alt egentlig er leit og dumt, når middagen havner på gulvet i stedet for i magen, og det er tårer og tramp i gulvet. Da setter pappa på musikk og begynner å danse. Plutselig er det som var dumt og trist glemt, og Orvar svinser rundt, lager snabel med armen, tar piruett, danser som om han er født til å danse. Og jeg blir med, vi danser alle tre, og jeg tenker at det blir ikke stort bedre enn dette.

Når pappa og Orvar har bygget noe fint med Duplo, og Orvar kommer for å vise meg det.

Da er det fint å være mamma, altså.

Å få være den som passer på

i mammaliv

Untitled
Noen ganger er det utmattende å være mamma og pappa. Sånn som nå. Når vår lille skatt er syk, ikke noe mer enn en forkjølelse, men likevel. Når det kiler i halsen og nesa er tett, når hosten kommer med én gang man legger seg ned, når man er slapp og har litt vondt her og der, og plutselig fryser før man plutselig blir varm, da er det ikke så lett å være liten. Da trenger man noen som trøster. Noen som passer på. Noen er vi. Ståle og jeg. Pappaen og mammaen. Og uansett hvor sliten jeg blir, så er jeg så glad og takknemlig for å få være den som passer på. Den som passer på akkurat vår lille gutt, vår lille Orvar.

Takknemligheten

i mammaliv, tekster og tanker

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Plustelig har vi en liten gutt som gir klemmer. Når han har lyst. Plutselig kommer han løpende mot meg med åpne armer, omfavner meg og klemmer kinnet sitt hardt inntil mitt. Han har også falt pladask for pusen («booseeh!») på Hamar. Det første vi måtte gjøre hver morgen i juleferien, var å gå å finne pusen. Når vi spiller musikk, danser han. Alltid. Faktisk danser han av alle slags rytmer, for eksempel en spiker som slås inn i veggen eller noen som klapper. Han har lært et eller annet sted å gi high five, og ler av fryd når mamma og pappa klapper hånda hans annenhver gang. Plutselig kan han gå selv på fortauet, med meg og Ståle i hver sin hånd. Når han våkner om kvelden og jeg går inn til ham, må han sjekke om pappa også er der. «Abba?» spør han, strekker på halsen, peker på døra og ser på meg med et spørrende blikk. Så må pappa komme, kanskje få en klem. Noen ganger sover han mellom oss i sofaen mens vi ser på tv om kvelden. Der det føles aller tryggest. Vi ser at han lærer hver dag, anstrenger seg for å forstå verden mer og mer. Og vi er der som hans trygge havn, som han kan utforske verden fra.

På en måte har han blitt så stor. På en annen måte er han enda så liten. Og jeg kjenner meg så takknemlig midt oppi våkenetter og tidlige morgener, gylne frokoststunder med kosete unge på fanget, trillende latter og lek, smulete kjøkkengulv og skittentøyskurver vi aldri ser bunnen på, lure smil, fortvilte tramp i gulvet og gråt, epler det er tatt én bit av i frukskåla og alt som er å oppdage hver eneste dag når man lever sammen med en liten, bestemt gutt på 1,5 år. Jeg er så heldig.

Mosjøen – Hamar med tog

i mammaliv

Mosjøen
Første del av jula har vi tilbragt med Ståles familie i Mosjøen. Det har vært så fint å være sammen! Orvar ble syk lille julaften, så jula har jeg tilbrakt mye med en slapp gutt sovende på fanget mitt. Heldigvis har penicillinen vi fikk utskrevet virket veldig bra, så Orvar var i god form da vi reiste sørover igjen i går.

Mosjøen-Hamar
Vi reiste med tog! Når man skal reise nesten 12 timer med tog, er det viktig å ha med bøker og små venner som gjør turen litt kortere. Herr Nilsson og bøkene fikk Orvar i julagave. (Vi har hatt det så morsomt med Den lille larven Aldrimett. Først var den veldig skummel – den rørte jo på seg! – så ble det morsomt å mate den med alt fra druer til sjokolade og brødskive.)

Mosjøen-Hamar
Jeg liker så godt gamle stasjonsbygninger. Ser alltid for meg hvor mye liv og røre det sikkert var i gamledager.

Mosjøen-Hamar
Når Orvar sov benyttet jeg sjansen til å strikke på svingskjørtet mitt. (Dere husker kanskje at jeg skulle strikke genser? Den ble litt for vanskelig for meg, så jeg bestemte meg for å bruke garnet til skjørt i stedet. Håper det snart er klart til å vises fram, for jeg gleder meg sånn til å kunne bruke det!)

Mosjøen-Hamar
Det er ikke så lett for en liten en å sitte stille på toget. Men Orvar var veldig flink! Litt ureglementert klatring ble det jo likevel.

Mosjøen-Hamar
Vi byttet tog i Trondheim. Da var vi halvveis, og gledet oss til å komme på et tog med skikkelig familievogn der det er plass til å leke seg.

Mosjøen-Hamar
Vi var litt trøtte, alle sammen.

Mosjøen-Hamar
Obligatorisk på lang togtur i jula.

Mosjøen-Hamar
Orvars nye bamse var også med på tur. Synes dette bildet oppsummerer konseptet familievogn veldig fint! Turen gikk så bra i går, selv om vi ble slitne alle tre.

Det går utrolig bra å reise langt med tog hvis man bare planlegger litt! Det er viktig med nok mat, morsomme leker, bøker og en datamaskin med favorittserien i bakhånd i tilfelle krise. Også hjelper det veldig å være to, slik at man kan bytte på å ha hovedansvaret og å slappe av litt. Vi prøver å ta tog framfor fly når vi kan, av hensyn til miljøet. Og faktisk liker jeg jo best å reise med tog, også når vi har med Orvar.

Novemberdager

i mammaliv

Untitled
De siste dagene har vært så veldig …november. Grå og mørke. Derfor var det fint å våkne til en litt lysere himmel og dalende SNØ i dag! Orvar var også begeistret, han sto fascinert ved vinduet og vekselvis pekte på snøen og så på meg med et spørrende blikk. Nå lengter jeg etter at snøen skal legge seg, så det blir litt lysere.

Denne tida på året er alltid travel når man er student. Jeg skriver på masteren min, samtidig som jeg leser til eksamen i et teorifag jeg tar ved siden av. I går brukte jeg et par timer på å planlegge de neste to ukene. Jeg har laget en detaljert arbeidsplan, synes det fungerer så bra! Det er veldig motiverende å kunne stryke ut ting jeg er ferdig med, også hjelper det på stressnivået å ha oversikt over hva som gjenstår. Det kan føles så overveldende å skrive masteroppgave – til slutt skal det jo bli mellom 80 og 100 sider. Det er jo en hel bok! Uten er klar plan er det vanskelig å ta tak i noe. Derfor har jeg delt det opp i små deler, slik som «skrive om utformingen til bildebøker» eller «lese om ikonotekst». Slike små delmål er i hvert fall veldig effektive for meg. Dagens studietips!

Ellers har jeg bestemt meg for å gå en kort tur hver dag mens det er lyst. Jeg liker best å gå i skogen, og aller helst til Nøklevann. Turen trenger ikke ta mer enn en halvtime, men det hjelper virkelig på energinivået. I tillegg passe jeg på å spise nok. Og å ha litt kaffemat til kaffen min. Da blir november litt greiere å ha med å gjøre. Håper dere har fine novemberdager!

1 2 3 4 8