Loppisfangsten

i grønn hverdag, inspirasjon, interiør

Sist helg var Ståle og jeg på loppemarked på Ulsrud videregående, og vi har vel aldri funnet så mye fint på loppis før!

Untitled
Untitled
Vi har vært på utkikk etter nytt stuebord en stund, og ble så fornøyde da vi fant dette, som er fra en tidligere IKEA Stockholm-kolleksjon. Har vurdert å kjøpe et lignende bord nytt en stund, så da vi fant dette brukt, var det bare å slå til.

Untitled
Jeg fant en nydelig drakt. Skjørt og bluse for 30 kr!

Untitled
Disse fine med blomster på har dere jo allerede sett på bildeveggen vår.

Untitled
Gammelt babysengetøy som kanskje skal bli til små klær.

Untitled
Og en tavle som skal henge på det som skal bli Orvars rom/vårt hobbyrom.

I tillegg fant vi noen bøker, masse plater (endelig har jeg noen av de fineste James Taylor-platene på vinyl) og et rart instrument. Det er så gøy med loppemarked!

God 1. mai, forresten! Jeg skal på jobb for første gang siden Orvar ble født, det blir både rart og fint.

Hverdagsfavoritten: Linsesuppe

i grønn hverdag, vegetarmat

Lentil soup.
Linsesuppe er en hverdagsfavoritt her i huset. Vi har som regel de fleste av ingrediensene i hus, det går raskt å lage, føles bra å spise og smaker kjempegodt! Oppskriften jeg bruker er så godt som identisk med fantastiske Sarahs Four Corners Lentil Soup, jeg har bare tilsatt litt gurkemeie og erstattet sitronen med lime. I tillegg jukser jeg litt med å bruke grønnsaksbuljong i stedet for grønnsakskraft. I den opprinnelige oppskriften står det at dette er nok til fire, men jeg synes det er mer passe til tre.

Du trenger

5 fedd hvitløk, presset eller finhakket
1 ss fersk ingefær, revet
1 løk, finhakket

1 ss spisskumin
1/2 ts chilikrydder
1 ts gurkemeie

1 kopp røde linser
1 boks hakkede tomater
4 kopper vann
1 ss grønnsaksbuljongpulver (jeg bruker en økologisk som ikke inneholder smaksforsterkeren MSG/natriumglutamat)

Saften av en lime

Slik gjør du

Skyll linsene godt, og la dem renne av i en sil. Fres løk, hvitløk og ingefær i litt olje til det er mykt, omtrent fem minutter. Tilsett krydderne, og stek videre i ett minutt. (Nå skal det lukte skikkelig godt!) Ha i linser, hakkede tomater, vann og grønnsaksbuljongpulver. Når det har kokt opp, slå ned varmen, og la suppa småkoke under lokk i 20 minutter, eller til linsene er møre. Smak til med lime, så mye du synes blir godt. Ferdig!

Det smaker godt med fersk koriander og en ekstra skvis lime på suppa, og brød ved siden av. God, grønn middag!

Stripete favoritt og litt annet fint

i grønn hverdag, min stil, små og store gleder

From Gudrun Sjödén.
From Gudrun Sjödén.
Glamorøs fredag.Denne uka traff Orvar og jeg mamma i byen, og det ble både lunsj, frisørbesøk og en liten handletur. Veldig deilig med en time hos frisøren og mulighet til å prøve klær mens mamma passet Orvar! Jeg fikk kjøpt meg noen gensere og en tunika, er så fornøyd! Stripete gensere er en favoritt i mitt klesskap som jeg aldri går lei, og jeg pleier å kjøpe mine på Gudrun Sjödén. Til forskjell fra mange bomullsgensere holder disse seg fine vask etter vask. Også er det et pluss at de er i økologisk bomull! De koster litt mer enn liknende gensere fra H&M og andre billigkjeder, men til gjengjeld holder de mye, mye lenger. Hvis man fordeler kostnaden på antall ganger man bruker et plagg, lønner det seg som regel å investere i kvalitet. Det er dessuten bedre for miljøet å velge kvalitet framfor kvantitet. Nå skal jeg bare finne meg en myk, men fin bukse og et par tøysko, så er jeg (og garderoben min) helt klar for våren!

Hva er din favoritt i klesskapet?

Tøybleier!

i grønn hverdag, mammaliv

Her kommer et nytt tøybleieinnlegg! Det er flere som har lurt på hvordan tøybleieprosjektet vårt går, så derfor tenkte jeg det var på tide med en oppdatering. For å gjøre det oversiktlig og greit tar jeg det som spørsmål og svar.

Stars.

Hva slags tøybleier bruker dere?
Vi hadde egentlig planer om å bruke formsydde bleier med bleiebukse utenpå, men fant etter hvert ut at vi ville prøve alt i ett-bleier. Det kunne bli litt mye styr med to lag når vi var ute på farten, i tillegg tenkte vi at alt i ett-bleier er besteforeldrevennlig – og at barnehagen Orvar skal gå i forhåpentligvis går med på å bruke dem. Vi kjøpte noen av TotsBots’ Easyfit, og nå er det stort sett de vi bruker på dagtid. Vi har også kjøpt noen Freetime fra bumGenius, men de har vi ikke fått enda. Om natta bruker vi formsydde bleier fra Mother-ease med bleiebukse i ull.

Hva slags materiale er best?
I utgangspunktet er jeg mest fan av naturmaterialer, men bleiene vi bruker på dagtid er i mikrofiber. Mikrofiber har den fordelen at det tørker raskt, og det var viktig for oss, i og med at vi har begrenset med tørkeplass. Om natta synes jeg det er absolutt best å bruke en type formsydd bleie med ull utenpå, slik at det ikke blir kaldt selv om bleia blir våt. Jeg tror egentlig man bare må finne ut hva man liker best selv når det gjelder materialer – vår erfaring er at både bomull og mikrofiber fungerer bra!

Hvordan gjør dere det i det daglige?
Vi bruker tøybleier stort sett hele tida. Både hjemme, på besøk hos folk og når vi er på bytur. Men vi har alltid et lite lager med engangsbleier hjemme og i stelleveska. I begynnelsen brukte vi både tøybleier og engangsbleier, fordi det var så mange bleieskift at vi ikke rakk å vaske og tørke raskt nok. Når vi er ute, legger vi skitne bleier i en vanntett pose som kan vaskes sammen med bleiene. Hjemme hiver vi bleiene i et bøtte vi har stående ved stelleplassen. Skitne bleier spyler vi i toalettet med dusjen. Vi vasker bleier stort sett hver dag. Når vi får litt flere bleier, tror jeg det vil klare seg med annenhver dag.

Er det mye jobb?
Jeg synes ikke det. Det å sette på og henge opp en ekstra klesvask om dagen blir fort en del av rutinen, og tar ikke lang tid. Jeg tenker som så at bleier er litt styrete uansett – engangsbleier fyller opp søpla, slik at den må tømmes, og man må stadig kjøpe inn nye bleier. Tøybleier er bare en annen type styr. Og faktisk litt gøy, med alle fine farger og mønster.

All in ones.

Hvordan vasker dere bleiene?
Tissebleier går rett i vaskemaskinen, bæsjebleier spyler vi først. Vi vasker med halv mengde av et parfymefritt, flytende vaskemiddel på 60 grader med forvask og ekstra skylling. Vaskekluter og lignende slenger vi også med. Så langt har bleiene blitt helt rene på denne måten, og vi har enda ikke fått flekker på dem. TotsBots-bleiene tørker vi på stativ, Mother-ease-bleiene har vi litt i tørketrommelen først, hvis ikke tar de en evighet å tørke. Bleiebuksene i ull lufter vi på balkongen, og vasker på ullprogram når det er nødvendig – omtrent en gang i måneden, med mindre de blir tilgriset (det kan skje, for å si det sånn). Det kan være lurt å ha en flekkfjerner for ull i tilfelle uhell.

Lekker tøybleier?
Vi har så godt som aldri opplevd lekkasjer med tøybleiene våre. Det skjer bare hvis det går for lang tid før man skifter – bleiene har jo en grense for hvor mye fuktighet de kan suge opp. Vår erfaring er at tøybleier fungerer langt bedre enn engangsbleier på de, kremt, eksplosjonsartede utblåsningene babyer som spiser morsmelk kan ha. Hvis bleia sitter godt på babyen, skal det mye til at noe havner der det ikke skal være. Men tøybleier må skiftes litt oftere enn engangsbleier, fordi barnet merker fortere at bleia er våt. Det er også grunnen til at barn som bruker tøybleier ofte slutter litt tidligere med bleier.

Er det ikke ubehagelig for babyen å ha en stor tøybleiebak?
Tøybleier gir en mer dugelig bleiebak enn engangsbleier. Men ubehagelig tror jeg ikke det er, da regner jeg med at vi ville merka det på Orvar. Det er jo ikke så fryktelig lenge siden alle babyer brukte tøybleier, og det har gått fint med dem, vel? Jeg har faktisk hørt fra flere at tøybleier er ekstra fint når barnet lærer seg å gå, så får det en mykere landing når det faller og lander på rumpa! Noe man kan være oppmerksom på, er at de fleste klesprodusenter ikke tar høyde for tøybleierumper, så ofte må man opp en størrelse i klær.

Wool.

Trenger man noe ekstra utstyr?
Det kan være fint å ha:
– To vanntette poser til å ha skitne bleier i når man er ute
– To større vanntette poser til å ha i bleiebøtta (vi har ikke det foreløpig, men jeg ønsker meg det)
– En bleiebøtte (vi har en bøtte fra IKEA som passer perfekt!)
– Innlegg i fleece for å holde stumpen tørrere
– Ekstra innlegg for økt absorberingsevne om natta
– Når babyen begynner med fast føde: rispapir som fanger opp avføring, og kan kastes rett i søpla/toalettet

Hvor kjøper dere tøybleier?
Vi har handla hos Jillian’s drawers, og vært veldig fornøyd med det. Det er mye billigere å kjøpe tøybleier fra USA enn i Norge, selv om man må betale porto, moms og toll.

Jeg vil bruke tøybleier! Hvor starter jeg?
Vi endte med å bytte ut en del av bleiene vi kjøpte, fordi det vi hadde tenkt ikke fungerte optimalt i praksis. Jeg vil anbefale å kjøpe inn et par-tre bleier av den typen man tenker på først for å prøve – gjerne brukt. Så kan man heller kjøpe et fullt sett når man har prøvd. Denne siden kan være et fint sted å starte for å få litt oversikt.

Noe dere lurer på? Bare spør!

Let’s talk about diapers!

i grønn hverdag, mammaliv

Cloth diapering.
Når man blir foreldre er det mange ting å ta stilling til. Hva slags bleier man skal bruke, for eksempel. Vi bestemte oss tidlig for at vi vil bruke tøybleier til babyen vår. Så her kommer et helt innlegg om det! Selv brukte jeg masse tid på å finne ut av dette selv, så jeg tenker at noen kanskje setter pris på en enkel innføring i hvordan tøybleier fungerer. Nå skal det sies at dette innlegget er basert på sånt jeg har lest, ikke egen erfaring (for det har jeg jo ikke enda). Nytt innlegg med egne erfaringer kommer nok etter hvert.

Så, hvorfor velge tøybleier? Det er mange grunner til det:

  • Det er mer miljøvennlig. Bruker man engangsbleier, går det med rundt 6000 stykker til hvert barn. Det blir det ett tonn ikke-resirkulerbart avfall av. Man trenger rundt 24 tøybleier til fulltidsbruk. Selv om tøybleiene må vaskes, krever produksjon og nedbryting av 6000 engangsbleier langt mer ressurser enn produksjon og vask av 24 tøybleier. Miljøgevinsten blir så klart enda høyere dersom man bruker bleiene til flere barn.
  • Det er bedre å ha tøy på stumpen. Tøybleier puster, og derfor reguleres temperaturen bedre enn ved engangsbleier. Det er dessuten behagelig å ha tøy innerst mot huden, og risikoen for bleieutslett er mindre. Jeg liker tanken på å pakke inn rumpa til babyen i bomull framfor plast, papir og kjemikalier.
  • Det er mer økonomisk. Tøybleier koster en del i innkjøp (alt fra 1000-6000 kroner, avhengig av hva slags løsning man velger), men blir rimeligere enn engangsbleier i lengden. Det gjelder særlig hvis man bruker dem til flere enn ett barn. Det er også mulig å kjøpe pent brukte tøybleier – og å selge sine senere.
  • Det er gode sjanser for at bleieperioden blir kortere. Dette skyldes at barnet merker at det blir vått når det tisser, fordi tøybleier ikke har superabsorbenter som holder bleien tørr.

Det finnes flere ulike bleiesystemer (jepp!), og enda flere produsenter. En kort oppsummering av de ulike mulighetene:

  • Alt i ett-bleier: Formsydde bleier med et absorberende lag innerst og et vanntett lag utenpå. Ser ut som og brukes som en engangsbleie, bortsett fra at man vasker dem i stedet for å kaste dem. Alt i ett-bleier er kanskje det enkleste å bruke, men de er også dyrest i innkjøp.
  • Lommebleier: Omtrent det samme som alt i ett-bleier, bortsett fra at de har lommer inni som man stapper et absorberende innlegg inni. Når man vasker dem tar man ut innlegget.
  • Formsydde bleier: Bleier sydd i et absorberende materiale, gjerne bomull, bambus eller hamp. Utenpå bleien trenger man en bleiebukse som holder på fuktigheten, disse er gjerne i polyester eller ull. Man trenger rundt fem slike bleiebukser, for de trenger ikke å vaskes like ofte som selve bleiene. Derfor er en slik todelt løsning rimeligere enn alt i ett-bleier og lommebleier.
  • Brettebleier: Et stort stykke tøy i bomull som man bretter som en bleie og fester med en Snappi eller brillebukse. Disse må også ha en vanntett bleiebukse utenpå.

Cloth diapering.
{Brettebleie, formsydd bleie fra Mother-ease, formsydd bleie fra Imse Vimse og Snappi}

Cloth diapering.
{Bleiebukser i polyester og økologisk bomull fra Imse Vimse, bleiebukse i ull fra Imse Vimse og bleiebukse i ull fra Nøstebarn}

Vi bestemte oss for å gå for en todelt løsning, det vil si formsydde bleier med bleiebukse utenpå. Vi syntes det ble for dyrt med alt i ett-bleier, i tillegg synes jeg det er en fordel å kunne bruke bleiebukser i både polyester og ull. De i polyester slenger man i maskina sammen med bleiene, mens de i ull luftes og håndvaskes ellers bare når de har blitt skitne, eller en til to ganger i måneden. Ull er jo et naturmateriale som puster, derfor mener mange at det er det aller beste for huden til babyen. Vi får bare se hva som fungerer best for oss, planen er å bruke begge deler. Helt i begynnelsen skal vi bruke brettebleier, fordi de er fine å tilpasse til bittesmå babyer. Vi har kjøpt noe brukt og noe nytt, og jeg tror vi har brukt rundt 3000 kroner totalt. Det blir spennende å se hvordan det fungerer for oss! Vi er i alle fall veldig innstilt på å få det til, og det er jo en god start.


{Forklaring av todelt bleiesystem}

Dere som har barn eller har lyst på barn en gang, kunne dere tenke dere å bruke tøybleier?

Rettferdige klær

i grønn hverdag, min stil, små og store gleder

Orla Kiely with People Tree.
Details.
Orla Kiely with People Tree.
{Orla Kiely med People Tree}

Jeg er veldig glad i fine klær. Men jeg får vondt i magen av å tenke på at mange av klærne som henger i skapet mitt helt sikkert er produsert under uakseptable forhold. Bønder, plukkere, fabrikkarbeidere og syere sitter igjen med en forsvinnende liten andel av det vi betaler for et plagg i butikken. Tekstil- og klesindustrien er rett og slett skikkelig urettferdig.

Likevel har jeg sjelden kjøpt fair trade-klær, og skal jeg være ærlig, er det fordi jeg ikke har funnet noen jeg synes er fine. Eller, de har i alle fall ikke vært min stil. Så jeg har heller tenkt at jeg gjør mitt beste for å kjøpe så få klær som mulig, og handle smart slik jeg har en godt sammensatt garderobe der få plagg kan kombineres til mange antrekk. Men en slik tankegang gjør jo ikke at klærne jeg handler blir mer rettferdige. Derfor ble jeg veldig glad da den lille butikken LiBe Fair Living dukka opp i Birkelunden i Oslo, for der har de nemlig skikkelig fine, rettferdige klær. De fører hovedsakelig klesmerket People Tree, som kombinerer mote med rettferdig handel og bærekraftig produksjon (les mer i nettbutikken deres, her). Jeg ble enda gladere da jeg fant ut at Orla Kiely, som er min absolutte favorittdesigner, har laget en kolleksjon for People Tree! Jeg har kjøpt meg et fint skjørt og en deilig, myk cardigan fra den kolleksjonen (som forresten er på salg nå!). Veldig fornøyd!

Vet dere om flere klesmerker som lager fine, rettferdige klær? Jeg blir kjempeglad for tips – og er sikker på at det er flere enn meg som også kan ha nytte av det.

Prosjekt klesskap

i grønn hverdag, min stil, tekster og tanker

Nytt år – ny opprydning i klesskapet! Denne gangen gikk jeg ganske systematisk til verks, ved å ta for meg en og en type plagg med et kritisk blikk: Bluser, langermede topper, t-skjorter, strikkegensere, jeans, cardigans, skjørt, kjoler, sko og vesker. Til hvert plagg stilte jeg følgende spørsmål:

  • Først og fremst: Trives jeg i plagget? Får det meg til å føle meg vel? Hvis nei – ut med det.
  • Er det min stil? Man skulle jo kunne tenke seg at dersom man har kjøpt det, er plagget det – men for min del er det ikke alltid slik. Noen ganger lar jeg meg friste til å kjøpe noe som kanskje først og fremst er fint i seg selv, ikke på meg eller til de andre klærne mine.
  • Kler jeg plagget? Selv om venninna mi er superfin i bukser med lavt liv, er ikke jeg det.
  • Bruker jeg det – og blir jeg glad av å bruke det? Noen plagg bruker man ikke så ofte, som for eksempel en fin aftenskjole. Det betyr ikke at man skal hive ut kjolen. Men hverdagslige klær man nesten aldri bruker, og som gir en øyeblikkelig lyst til å skifte igjen, er ikke noe å ha. Slike klær tar bare opp skapplass.

Etter å stilt meg disse spørsmålene til omtrent alle plaggene i skapet mitt, var det er god del jeg bestemte meg for å luke ut. Utslitte klær skal kastes, klær jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha gir jeg til Fretex, og klær jeg er usikker på har jeg pakket vekk – for å se om jeg kommer til å savne dem. Hvis jeg ikke gjør det, gir jeg bort dem også etter hvert.

Også har jeg – som jeg pleier å gjøre – skrevet opp en ønskeliste som jeg skal handle etter i månedene som kommer:

  • et par blå jeans
  • en svart hverdagskjole
  • en varm genser
  • en enkel fin skjorte
  • en stor hverdagsveske
    …og ikke noe annet. 

For meg fungerer det veldig bra å lage en sånn liste. Da unngår jeg impulskjøp som jeg angrer på senere (så lenge jeg holder meg til lista, da). Målet mitt er å få en oversiktlig, gjennomført og gjennomtenkt basisgarderobe. Jeg liker best å ha oversikt over klærne mine, og vil heller ha noen få klær i skapet mitt som jeg virkelig liker, enn en masse klær som jeg liker sånn halvveis. Dette blir nok mer en langvarig prosess enn et prosjekt, men jeg føler i hvert fall at jeg er godt på vei.

Trenger du inspirasjon til å rydde i ditt klesskap? Sjekk ut Glamourbibliotekarens guide til rydding av klesskapCloset organization av Dead Fleurette og boka Parisian chic – a style guide av Ines de la Fressange.

1 2