I går lå det post fra Dalarna i postkassa mi. Et håndskrevet brev, en bunke fine postkort og to pent innpakkede pakker. Fra beste Malin!
I den lille pakken lå det et vakkert nålebrev. Og i silkepapiret lå det et skjørt i økodenim, som Malin har sydd til meg. Hvor heldig får man være?
Skjørtet sitter høyt i livet, er utsvingt og har lommer. Alle skjørt og kjoler burde ha lommer, synes jeg. Det lukkes med glidelås og et knytebånd som kan knytes foran eller bak, noe som gjør at størrelsen kan reguleres litt.
Perfekt hverdagsskjørt, synes jeg. Det føles så bra med plagg som dette, som jeg vet at er produsert på en etisk forsvarlig og miljøvennlig måte. Jeg heier virkelig på Malin som tør å satse på å leve av å sy. Titt gjerne innom bloggen hennes for å se på noe av alt det fine hun lager! Tusen takk for skjørtet, Malin! ♥
I går var jeg på klesbyttekveld, og jeg fikk med meg flere fine skatter hjem! Jeg har hatt stripete gensere og fine hverdagsskjørt på ønskelista en stund nå, så da var det ekstra fint å finne nettopp dét. Genseren er min evige favoritt fra Gudrun Sjödén i økologisk bomull, og jeg synes denne fargekombinasjonen var så fin. Skjørtet er i lin og bomull, og passet perfekt. Superfint til å stappe den litt store stripegenseren nedi, tenker jeg. I tillegg fikk jeg med meg en enkel plommefarget trikotkjole og et par plagg som jeg tenker å gi videre til noen jeg vet kommer til å like dem. Som en fin vri var byttekvelden til inntekt for syriske flyktninger, så i stedet for å bare bytte, betalte alle 20 kr per plagg. Finnes vel ingen bedre måte å kjøpe nye klær på en det, vel?
Min favoritt når det kommer til basisklær, er Gudrun Sjödén. Bomullen er som oftest økologisk, klærne har god kvalitet, er behagelige og akkurat passe feminine for meg. Jeg handler der ganske ofte, og er med i kundeklubben deres. For en stund siden fikk jeg et brev i posten med en bonussjekk (man sparer opp bonus når man handler), og den gikk til noen fine basisplagg i svart og hvitt.
En enkel t-skjorte i ubleket, økologisk bomull. En svart tights i deilig myk modal. En tripete tights i økologisk bomull.
En svart underkjole jeg skal bruke som kjole, i samme materiale som den svarte tightsen.
Og et knytebelte med pilmønster, som er fint å knyte rundt livet, eller til og med ha som hårbånd.
Endelig ble det juleferie! Her har det vært stille i det siste, fordi jeg har hatt det så travelt med å skrive så mye som mulig på oppgaven min før jul. Jeg kom ikke helt i mål, men jeg har bestemt meg for å ta litt fri nå likevel. Akkurat nå er vi en liten tur innom besteforeldrene på Hamar, men allerede i morgen reiser vi nordover for å feire jul med Ståles familie.
Før vi reiste fra Oslo i går, tok jeg meg tid til en bytur på fredag. Jeg hadde frisørtime (luksus!), et par julegaver å handle og hyggelige avtaler for kaffe og lunsj. Da jeg egentlig var på utkikk etter gave til min kjære, var det noe som fanget blikket mitt på Fretex. Noe skikkelig julerødt. Og mykt. Og varmt. Nemlig en cape!
Det var kjærlighet ved første blikk. Den er i ull og cashmere, med deilig myk juksepelskant. Jeg hadde ikke egentlig planer om å kjøpe noe til meg selv, men denne klarte jeg ikke å gå fra. Jeg synes den er så eventyrlig fin.
Den har plass til så mange lag med ull under som jeg bare vil, og er perfekt å bruke utenpå kjoler. Også passer den så fint til den røde lua mi.
Vi skal få det fint sammen i vinter, capen min og jeg ♥
Mange norske kommuner har tilskuddsordninger til kjøp av tøybleier, og nå har endelig Oslo fått det også! Tilskuddet er på 1000 kroner, og man kan søke her. Startkostnaden ved tøybleier kan virke avskrekkende, derfor synes jeg det er supert at man kan søke om et slikt tilskudd. Jeg tror det kan være med på å senke terskelen for å prøve tøybleier – med dette tilskuddet har man jo egentlig ingenting å tape på å gi det et forsøk.
Engangsbleier (og bind) utgjør den største andelen restavfall som ikke kan gjenvinnes. Bleier egner seg heller ikke særlig godt til å brennes, da det krever mye energi å fordampe væsken de holder på. Hvert barn produserer i gjennomsnitt 1 tonn (!) bleieavfall. Det krever store ressurser å håndtere dette avfallet, samtidig som det fører til utslipp av klimagasser. Tøybleier gir nærmere 40 % lavere klimagassutslipp enn engangsbleier, under forusetning av at man vasker med full maskin og tørker dem på snor.
Tilskuddsordningen er altså en god nyhet både for foreldre som vil prøve tøybleier og for miljøet. Vinn-vinn!
Til lesere med bleiebarn: Kunne du tenke deg å prøve tøybleier?
Loppemarkedsesongen er i gang, hurra! Helgas loppisfunn var en nydelig glassbolle fra Hadeland, en liten teboks (perfekt til den gode, grønne teen jeg fikk av Maren sist hun var på besøk!) og en svensk ostehøvel. Dessuten fant vi et gammelt, komplett Monopolspill – det har jeg ønsket meg lenge!
Det er flere som har etterlyst et nytt innlegg om tøybleier, så her kommer det! Jeg har skrevet om tøybleier før også, her og her.
Siden Orvar ble født, har vi prøvd ut litt forskjellige typer bleier. Helt i begynnelsen brukte vi brettebleier med bleiebukse i ull utenpå, og det fungerte veldig bra. Brettebleier er billige å kjøpe, og det er enkelt å tilpasse størrelsen. Det er derfor supert til nyfødte, fordi det er mange bleieskift i starten (= man trenger ganske mange bleier) og babyen vokser utrolig fort.
Etterhvert gikk vi til innkjøp av bleier som er alt i ett – absorberende lag og sperrelag i samme bleie. Vi kjøpte noen fra TotsBots og noen fra BumGenius. Jeg likte TotsBots best, de holdt seg helt som nye selv etter mange vask. Dessverre ble de for små til Orvar da han nærmet seg et år, selv om de er onesize. Så vår erfaring er at onesize-bleier ikke nødvendigvis holder hele bleieperioden. Heldigvis var det ikke noe problem å få solgt bleiene!
Vi hadde ikke lyst til å gi opp tøybleier selv om de vi hadde ikke passet lenger, så da var det bare å lete etter noe som fungerte bedre. Vi landet på lommebleier, og har kjøpt noen fra FuzziBunz (på bildet over!) og AppleCheeks. Disse bleiene kommer i flere størrelser, slik at de passer bedre til Orvar. De har en lomme som man legger absorberende innlegg inni. Innleggene vi har er av bambus, og det er det materialet jeg liker best. Det holder seg mykt i vask, er naturlig antibakterielt, har tre ganger bedre absorberingsevne enn bomull og er veldig miljøvennlig.
Som nattbleier bruker vi formsydde bambusbleier fra Myllumuksut. Disse er veldig kjekke, for de har en lomme man kan legge ekstra innlegg i. Det trengs om natta! Utenpå har vi bleiebukse i ull. Dette fungerer bra, men vi skifter som regel bleie i løpet av natta, for bleien blir veldig våt. (Det gjør vi forøvrig når vi bruker engangsbleier også.)
Vi var litt spente på hva de ville synes om tøybleier i barnehagen, men det har gått veldig fint! Vi passer på at det alltid ligger et rispapir i bleien, som personalet kaster i bleiebøtta når de skifter. Også sender vi med en liten våtpose til å legge brukte bleier i, som vi tar med hjem hver dag. Vi har et lite lager med engangsbleier i barnehagen, som kan brukes hvis vi ikke har rukket å vaske og tørke bleier. Slik som vi gjør hjemme, også! Vi legger også i et ekstra bambusinnlegg, siden de ikke skifter bleie like ofte i barnehagen som vi gjør hjemme.
Vi er veldig fornøyd med å bruke tøybleier, og bruker det omtrent 90 % av tida. Vi skulle nok helst hatt litt flere bleier for å få det til å gå rundt (vi har 15 lommebleier og sju formsydde), men det får vi ta litt etter hvert. Hvis man har lyst til å prøve tøybleier, men synes det virker litt overveldende, går det jo an å bruke det bare hjemme, for eksempel. Også kan man starte med å kjøpe noen brukt på Finn, så blir det ikke så dyrt heller. Det er også mange butikker på Etsy som selger tøybleier, og ofte til en brøkdel av prisen til de store produsentene.
Da har dere som lurte fått en liten oppdatering! Det er bare å spørre om det er noe mer dere lurer på, så skal jeg svare så godt jeg kan.
Denne spinatlasagnen er egentlig Hannes gode oppskrift på cannelloni med spinat- og ostefyll, som jeg laget som lasagne i mangel på riktig pastatype. Det ble riktig så godt, så jeg tenkte at jeg ville dele oppskriften med dere! Den kan virke litt omstendelig, men hvis man tar en ting av gangen, er det ikke så vanskelig.
Det du trenger, er:
Til spinatfyllet
– En ss smør
– 1/2 ts muskat
– Et fedd hvitløk i tynne skiver
– Oregano, fersk eller tørket
– 250-300 gram spinat
– Et stort beger cottage cheese
– En håndfull revet parmesan
– Salt og pepper
Til tomatsausen:
– Tre ss olivenolje
– Et fedd hvitløk, hakket
– To never cherrytomater, delt i to
– En boks hermetiske cherrytomater
– Basilikum, helst fersk (hakk stilkene)
– En ts sukker
– To dl vann
– Salt og pepper
Til bechamelsausen:
– Tre ss smør
– To ss hvetemel
– Tre dl helmelk
Og slik gjør du:
1. Start med å skylle spinaten godt. Smelt en ss smør i en panne, og ha i hvitløk, oregano og muskat. La det surre en liten stund før du har i spinaten. Vend om på spinaten til den krymper og blir myk. Ha spinaten over i en bolle, og sett den til side for å avkjøle seg litt.
2. Bruk den samme stekepanna til å lage tomatsausen, slik: Stek hvitløksfeddet og basilikumstilkene en liten stund i olivenoljen, før du har i ferske og hermetiske cherrytomater, vann, sukker, salt og pepper. La sausen koke i minst 10 minutter – den kan godt koke lenger også. Tilsett basilikumbladene til slutt.
3. Når spinaten har avkjølt seg, ta den ut av bollen og hakk den på en fjøl. Ha den tilbake i bollen sammen med cottage cheese, revet parmesan og litt salt og pepper. Nå er spinatblandingen klar!
4. For å lage bechamelsaus, smelter du smøret i en liten kjele på middels varme. Dryss over hvetemel, og visp godt, til det blir en lysebrun, kremet masse. Hell på melken, litt og litt, mens du visper godt hele tida. La sausen koke opp, den skal bli litt tykk.
5. Nå er det tid for å lage selve lasagnen. Start med å legge lasagneplater i bunnen på en smurt, ildfast form. Deretter legger du tomatsaus, spinatblanding og et nytt lag lasagneplater. Fortsett slik til det ikke er mer tomatsaus og spinatblanding igjen. Når jeg har laget denne lasagnen, har jeg avsluttet med et lag lasagneplater, bechamelsausen og litt revet ost på toppen. Stek lasagnen på 225°C i ca 30 minutter, eller til lasagnen er gylden på toppen, og det bobler langs kantene. Nam!
På tirsdag begynner vår store lille Orvar i barnehagen. Det er så rart! Mammaen og pappaen hans synes egentlig han er litt for liten. (Og har kanskje til og med googla hvor mye kontantstøtten er på.) Men barnehagen ligger like i nærheten, og virker veldig hyggelig. Så vi tror dette skal bli bra for oss alle sammen.
Vi har begynt å gjøre oss klare! Bestemor har strikker den fineste ulljakka, og den lille Fjällräven-sekken har Orvar fått av fadderne sine.
Vi har fylt på med litt klær – vi tenker det er lurt å ha litt ekstra å gå på, slik at vi ikke må vaske klær hele hele tida for å få det til å gå rundt. Ble veldig fornøyd da jeg fant disse klærne i økologisk bomull på Lindex, det er ikke ofte jeg finner brunt og gult! Den mørkeblå buksa er forresten en favoritt fra Nøstebarn, og er et slikt plagg som varer skikkelig lenge, selv om barn vokser fort. Alltid et pluss å kunne kjøpe færre, gode plagg, også til baby.
I tillegg til dette har vi investert i regntøy, en tynn parkdress og sandaler. Og til bursdagen sin fikk Orvar noen fine ullplagg. Så bortsett fra støvler, tror jeg vi har det meste vi trenger.
Kanskje noen av dere med småttiser i barnehage har noen tips til lure barnehageklær?
Jeg har blitt spurt om å skrive et innlegg om hva man egentlig trenger av klær og utstyr til en baby. Det er nok veldig individuelt hva man føler at man har nytte av, men i utgangspunktet mener jeg at man ikke trenger så veldig mye. Vi prøver å være bevisste forbrukere, også når det gjelder babyutstyr. Mye har vi kjøpt brukt eller arvet, og de fleste av Orvars første klær var arvegods. I tillegg til at det er fint å bruke arvetøy, er det en fordel at plaggene gjerne er vasket så mange ganger at alt av kjemikalier fra produksjonen er borte for lenge siden. Når vi kjøper nye klær, velger vi helst ubehandlet ull eller økologisk bomull. Nøstebarn har fine ullklær i ubehandlet ull, og er den store favoritten. (De får ekstra pluss fra meg for å ha alle slags fine farger, ikke bare blå og rosa.)
Babyklærne vi hadde mest bruk for:
- Bodyer i ull/silke og bomull (omslagsbodyer er lettest å få på)
- Strømpebukser
- Myke bukser i ull/silke eller bomull (sparkebukser og vanlige bukser)
- En tynn ulljakke
- Luer i ull- og silkeblanding og bomull
- Tynne ullsokker
- Pysjamas
I tillegg fikk vi en del strikkeplagg fra familie og venner, som vi så klart var veldig glade for, og brukte mye. Orvar er født i juli, og sommerbabyer trenger mindre klær enn de som er født om vinteren. Da det ble kaldere utover høsten, kjøpte vi en god ulldress med hette og et par varmere luer i tillegg til det på lista over.
Når det gjelder utstyr ellers, synes jeg det er lurt å kjøpe inn bare det mest nødvendige først, og så se etter hvert hva man har behov for. Det aller meste kan man få tak i brukt, og siden babyutstyr har ganske kort brukstid, rekker ting sjelden å bli slitt før man er ferdig med å bruke dem.
Vår utstyrsliste:
- Vogn. Vi kjøpte vår brukt, en kombivogn fra Brio. Jeg vet faktisk ikke hva modellen heter en gang, men jeg tror det er en eldre utgave av denne. Vogner er dyre, så jeg vil virkelig anbefale å ta en titt på Finn.no – og loppemarkeder, hvis det er sesong for det – før man eventuelt går til innkjøp av en helt ny. Når det gjelder funksjoner på vogna, synes jeg det viktigste er at det er god plass i lasterommet under (særlig fordi vi ikke har bil), god demping og lett å løfte bagdelen (den babyen ligger i) ut av vogna.
- Sprinkelseng/vugge/kurv. Orvar sov mest i vognbagen i begynnelsen, for sprinkelsenga ble liksom litt for stor. Etter hvert skaffet vi oss en vugge, som Orvar trivdes veldig godt med å sove i. Vugga kjøpte vi brukt, og den var like fin som ny.
- Stellebord. Vi har stelleplass på en kommode på soverommet. Oppå den har vi en stellematte, i tillegg bruker vi gamle brettebleier som stelleunderlag. Hvis man har plass kan ha et eget stellebord, IKEA har flere fine til en rimelig penge.
- Stelleveske. Vi fikk med en stelleveske da vi kjøpte vogna, men man kan like gjerne bruke en romslig veske eller et nett man allerede har liggende. Inga har skrevet en fint innlegg om stelleveska her. Holder helt med Inga i at det ikke er så mye man trenger – man kommer langt med et håndkle til å stelle på, våtservietter, bleier (gjerne tøybleier, men det finnes også svanemerkede bleier på markedet) og sinksalve. Bruker man tøybleier trenger man i tillegg et par vanntette poser til å oppbevare skitne bleier i. De fungerer også fint til skitne klær.
- Bæresjal. Vi kjøpte vårt brukt på Finn.no – det var i kjempefin stand. Hvis babyen trives i sjal, er det virkelig til stor hjelp når man er alene hjemme med babyen. Jeg har skrevet et eget innlegg om babybæring her.
- Dyne og teppe. Vi arvet vår dyne, og ga den bare en runde i vaskemaskina før vi tok den i bruk. Sengetøy har vi også arvet, eller fått i gave. Vi fikk også flere fine babytepper i gave, så de to helseteppene jeg kjøpte, fikk vi aldri brukt. Men en annen liten baby fikk arve dem!
- Vognpose til vinteren. Vi har en fra LilleLille i ull og økologisk bomull.
Ranglefant fra Vetle Eple/Ingvild
Dette synes jeg er det mest nødvendige. Resten kan man skaffe etter hvert som man merker hva man har behov for. For eksempel kjøpte vi en Tripp Trapp-stol, som vi fant et brukt nyfødt-sett til. Vi har hatt stor glede av den – det har vært fint å ha Orvar med oss ved middagsbordet helt fra starten av. Ellers kjøpte vi en fin uro og et soveskinn fra Nøstebarn som vi har brukt både i vugge, seng og vogn – og det tror jeg var det. Rangler og leker har vi stort sett fått i gave. Vi arvet vippestol og babygym, men det har vi ikke brukt så mye. Så slike ting kan det lønne seg å låne før man eventuelt kjøper. Noen babyer elsker jo å sitte i vippestol, men det er kjedelig å bruke hundrevis av kroner på en som blir stående ubrukt i en krok.
Vi har ikke lyst til å fylle opp hjemmet vårt med babyutstyr og -leker vi ikke har bruk for. Delvis fordi vi bor i en treroms-leilighet, slik at det er begrenset hvor mange ting vi kan ha før det føles overfylt. Men mest fordi vi ikke vil at det å få barn skal gjøre at forbruket vårt skyter i været. Babyer trenger ikke en hel masse greier for å ha det bra. Og miljøet har helt klart best av at man begrenser forbruket – også når det gjelder ting til babyen!
