Both Sides Now

i tekster og tanker

45 Kommentarer på Both Sides Now

  1. tinereiser
    14:24, 24 mar 2011

    Det er så mye jeg har lyst til å si (skrive) til deg, men jeg vet ikke hva. Jeg vil jo bare at du skal være lykkelig. Men.. ja.. man kan (trenger) ikke være lykkelig hele tiden. Jeg håper du snart ler så du får vondt i magen, at smilene kommer litt oftere og tårene litt sjeldnere. Klem

    Svar
    • koffeine
      20:10, 24 mar 2011

      Fine Tinen min. Savner deg!

      Svar
  2. Synne
    15:20, 24 mar 2011

    Begge sider er veldig verdifulle, det er jeg enig i. Jeg blir likevel alltid trist når du er trist, når du er på den andre siden. Husk at jeg er glad i deg, da!

    Svar
  3. Maren
    15:25, 24 mar 2011

    Du er tøff! Og jeg synes det er viktig å kunne si til verden at «hei noen ganger kan du være litt lei». Kanskje man setter ekstra pris på tingene når de er fine på den måten også? Jeg sender deg en klem! ♥

    Svar
  4. slikejenter
    15:37, 24 mar 2011

    Det er leit å lese sånt, for du virker som ei utrolig sympatisk og fin jente som selvsagt burde ha latterkramper og hurramegrundt-dager hele tiden. Jeg er sikker på at det blir bedre, selv om det tar tid. Og du er nok flink til å ta med deg mange sånne smågleder som det selvsagt er aller flest av. Og jeg tenker at det er alle opplevelsene vi har som gjør oss til den vi er. Også de vonde. Så selv om det sikkert er en mager trøst at kjipe dager gjør en mer empatisk på lang sikt, kan du jo glede deg over at det du skriver og tar bilde av i alle fall har gjort mange av mine dager litt finere :) Klem

    Svar
    • koffeine
      20:12, 24 mar 2011

      Så mye fint du skriver, jeg blir helt rørt. Takk!

      Svar
  5. Siv Annette
    16:21, 24 mar 2011

    Dette innlegget gjorde vondt å lese. Jeg visste ikke at du hadde det slik. Det gjorde ekstra vondt siden jeg vet eksakt hvordan alt dette føles, å ikke kunne føle 100% glede over noenting. Etter nesten fire kølsvarte år, sitter jeg nå igjen med en mage full av sommerfugler (med noen få småsteiner innimellom.) Og det ønsker jeg virkelig for deg også! Jeg fikk den perfekte hjelpen for meg, og med et skikkelig støtteapparat i ryggen ble jeg frisk, og det håper jeg du også får oppleve! Du skal iallefall vite at du er absolutt ikke alene, depresjon blir fremstilt så skummelt, men det er jo ikke det. Et forkjøla hjerte kan alle oppleve iløpet av livet sitt, det gjelder bare å ha godt med snytepapir og omsorg, så ordner det seg helt til slutt! :)

    Svar
    • koffeine
      20:15, 24 mar 2011

      Takk for gode ord! Jeg er veldig glad for dine sommerfugler! Og jeg er enig med deg i at depresjon ofte blir framstilt som veldig skummelt, det er litt derfor jeg vil skrive om det.

      Svar
  6. Maria
    16:29, 24 mar 2011

    Det er akkurat som om eg kunne skrive dette innlegget sjølv, bortsett frå det med å vera aleine, for eg har ein tendens til å vera litt for mykje aleine. (det er rart med det, at kva ein ende av sosialisering kan vera usunt..)

    Ellers så er eg takksam for at andre og har det slik, at det er meir normalt en ein skulle tru, å ha ein depresjon. Skulle ønske alle slapp. Men det er jo godt å kunne vita at det finnest andre der ute også, når det kjennes så einsamt i mørket.
    Takk for ein modig innlegg

    Svar
    • Maria
      16:31, 24 mar 2011

      æsj. eg likar ikke så sjå på skrivefeil.. haha, jaja

      Svar
  7. Lise
    17:33, 24 mar 2011

    Har du sett på en serie som heter «Kongsvik Ungdomsskole»? Det er en humorserie som går mandager kl.22 på tv Norge. Du ligner veldig på en av lærerne der. Ikke på væremåten selvfølgelig, men på håret og ansiktet. Det var morsomt å se :)
    Jeg kommenterer det her fordi jeg håper du vil smile av det, ikke for å gjøre deg tristere enn du er.

    Svar
    • koffeine
      20:19, 24 mar 2011

      Har ikke sett den serien, men jeg har et ansikt som ligner på mange, tror jeg :)

      Svar
  8. sigrid sjølie
    17:52, 24 mar 2011

    Du er raus, Ine.
    Raus på vakre bilder, beskrivelser av de gode tingene i livet, deilige vegetar oppskrifter….
    Og nå deler du med oss igjen, noe av det tunge i livet ditt.
    Takk skal du ha.
    Husk at det å dele glede er dobbel glede. Det å dele sorg, er halv sorg.
    Klem fra Sigrid

    Svar
    • koffeine
      20:23, 24 mar 2011

      Takk for fine ord, Sigrid. Klem!

      Svar
  9. tinekatrine
    19:11, 24 mar 2011

    å, uff. jeg vet hvordan det føles, og jeg håper det ikke tar alt for lang tid før du føler deg bedre igjen. alt blir bedre etterhvert heldigvis, det gjorde det for meg etter noen litt for tunge år. litt typisk at jeg må slite med andre ting nå, men men. klem og gode ønsker til deg! håper våren gir deg sommerfugler i magen.

    Svar
  10. Ingvild
    19:35, 24 mar 2011

    Du er modig og raus (som flere skriver her) når du forteller så åpent om hvordan du har det. Jeg tror at mange kan kjenne seg igjen i det du skriver. Jeg håper du snart kan få gode, inspirerende og fine dager, for det fortjener du! Stor klem

    Svar
    • koffeine
      20:25, 24 mar 2011

      Fine Ingvild! Du og Nora må komme til meg å spise muffins eller scones en dag snart. Klem.

      Svar
      • Ingvild
        14:32, 25 mar 2011

        ja!!det vil vi veldig gjerne:)vi snakket om at vi skal invitere deg og Celine en dag igjen.var så dumt jeg ikke var hjemme når dere var hos oss..vi ses i morgen!jeg kommer innom og hilser på deg og dyra:)må se den lodne kalven!:Dha en fin fredags kveld:)

        Svar
  11. kjersti
    20:15, 24 mar 2011

    fine ine. det er leit å leve med melankoli, angst og sorg. jeg vet ikke så mye om dine gener, men noen av oss bærer det i kroppen og kommer alltid til å ha det slik. andre blir helt fine og glade inni seg igjen – uansett føler jeg ikke at jeg kan love deg at det kommer til å gå over. men jeg tror det kommer til å gå bra. du skal jo ta folk med storm som lærerine (håh, ser du hva jeg gjorde der?), og kanskje skal vi le slik sammen en dag, når du har oversikt nok til å drikke te med meg slik vi planla en gang før jul. det gleder jeg meg til.

    heia heia.

    Svar
    • koffeine
      20:26, 24 mar 2011

      Jeg tror også det kommer til å gå bra (jeg så hva du gjorde der, ja, hihi!). Og te ville vært fint.

      Svar
  12. Kristin
    20:52, 24 mar 2011

    Det er virkelig ikke så mye jeg kan si. Skulle ønske jeg hadde noen gode ord. Jeg føler meg deg, jeg håper ting blir bedre fort, for de blir bedre! Du er kjempesterk <3

    Svar
  13. Heidi
    21:02, 24 mar 2011

    Når jeg tenker på alle menneskene jeg har truffet (enten i virkeligheten eller gjennom bøker), har de urolige hjertene som regel også vært de største. Det er de som forandrer verden.

    Svar
    • koffeine
      22:48, 24 mar 2011

      Det er nesten det fineste jeg har hørt. Takk for at du delte det!

      Svar
  14. Myldretid
    22:20, 24 mar 2011

    Fina!

    Svar
  15. Sissel
    22:28, 24 mar 2011

    Kjære Ine!
    Du er flott jente -en ressurs for mange rundt deg -og en inspirator for alle oss som følger med på bloggen din. Jeg var for noen år siden på et kurs i oppmerksomhetstrening og stressmestring «mindfulness» – et kurs som for meg ble en inspirasjonskilde og et verktøy i hverdagen. Din blog er en påminning om hvor viktig «tilstedeværelse» er for at vi skal mestre vår krevende hverdag – og din formidling av hverdagslykke er utrolig flott og innbydende presentert. Disse teknikkene som du som mange av oss andre bruker i hverdagen, hjelper ikke nødvendigvis når vi er langt nede eller veldig urolig, men de hjelper oss allikevel til å holde fast .Jeg har lyst til å dele med deg to dikt som jeg bruker i min hverdag,
    DEN ANNSAME:
    Han har ikkje stund til å stogge
    og ikkje tid til å sjå.
    Menneske som han møter,
    dei ansar han aldri på.

    Mangt har han å rekkje over.
    Det gjeld om å fara fort.
    Mykje var det å gjera.
    Det auka dess meir han fekk gjort.

    Så lid det til endes med dagen.
    Han står der , studd over stav
    og spør: Kva har livet gjeve
    og kvar er det vorte av?

    Slik jaga han gjenom livet
    utan å få det fatt.
    Ei glede sprang etter vegen
    men nådde han aldri att
    Jan – Magnus Bruheim

    Altså:
    Tap for all del ikke
    lysten til å gå
    jeg går meg til det
    daglige velbefinnende hver dag
    og jeg går meg fra
    enhver sykdom
    jeg går meg til mine
    beste tanker,
    og jeg kjenner ingen
    tanke så tung at man
    ikke kan gå fra den
    når man fortsetter
    slik å gå, så går det nok!
    Søren Kierkegaard

    Svar
    • koffeine
      22:50, 24 mar 2011

      Takk for gode ord og dikt, Sissel. Klem til deg!

      Svar
  16. Heksa blå i trastbygda.
    23:07, 24 mar 2011

    Tusen takk for at du er modig og deler dette Ine. Du er bare nydelig. Jeg ænsker deg godt mot ……….. våren kommer med sol, varme og lysere sinn……….

    Svar
  17. Kristin
    01:34, 25 mar 2011

    Det krever mot og styrke å dele de triste og grå sidene av livet, takk for at du gjør det Ine! For det er viktig å kunne kjenne på de vonde følelsene også og vite at de er en like naturlig del av oss som de gode følelsene. Man må tørre å godta dem , og det er kun ved å annerkjenne de følelsene man har at man også har mulighet til å komme i balanse med følelsene sine. Å være menneske innebærer et bredt spekter av emosjoner, det er det som er med på å farge hverdagen vår. Har man ikke opplevd kulde vil man ikke sette pris på varme, har man ikke opplevd mørke vil man ikke sette pris på lyset. På samme måte vil vonde følelser gjøre at man setter ekstra pris på øyeblikkene fylt med gode følelser. Og etterhvert vil det bli flere og flere slike øyeblikk og de vil vare lengre og lengre, det er jeg helt sikker på! Du er sterk, sterkere enn du tror og du er fylt fine farger :)

    Og jeg liker å høre på Everywhere I go med Lissie hvis jeg er lei meg, for det er så godt å bli minnet på at man har venner og engler rundt seg, og at de alltid vil passe på deg! :) Hør på den her: http://www.myspace.com/lissiemusic

    Svar
    • koffeine
      13:01, 25 mar 2011

      Takk for gode ord og fint musikktips! Hører nå.

      Svar
  18. Mart
    12:22, 25 mar 2011

    Vend ansiktet mot solen, koffeine! Jeg har to søstre som begge har vært veldig deprimert veldig lenge og på mystisk vis begynner de å få det bedre begge to, samtidig. Det kan bli bra igjen, selv om det ikke føles sånn. Jeg har hatt vanskelige perioder i livet mitt jeg også, og det er jeg glad for i dag. Jeg tror det kan gjøre deg til et mer empatisk menneske og til et menneske som vet det når du har det bra. Ønsker deg alt godt!

    Svar
  19. Asteroide B612
    22:03, 27 mar 2011

    Hei du. Dette er første gang jeg besøker bloggen din, men det blir nok ikke den siste.
    Du skriver fint om noe som er vanskelig. Jeg håper du en dag finner styrke også i de vanskelige følelsene. Du har en klok mor :-)

    Svar
    • koffeine
      23:43, 27 mar 2011

      Så hyggelig å høre, tusen takk!

      Svar
  20. Henriette
    23:08, 27 mar 2011

    Gode mennesker fortjener godt, sånn som deg. Fint å høre at du kan se de gode dagene også, for de dagene er de som skal samles på ei vekt og veie opp for de dårlige. Ønsker deg alt godt i vårlige tider, og bare vent så skal du se sola glimte mot deg.

    Svar
    • koffeine
      23:45, 27 mar 2011

      Hei Henriette, takk for fine ord. Jeg setter veldig pris på det!

      Svar
  21. Coco
    13:49, 28 mar 2011

    Jeg vet så veldig godt hvordan du har det. Jeg har selv gått på antideperessive i fem år, men startet å trappe ned for et halvt år siden i håp om å føle litt mer. Det verste er egentlig den følelsen av å ofte ikke føle noen ting, i de verste tidene hvor man er trist er det greit, men når man vil oppleve spenning og glede sammen med vennene dine er det så inmari vondt å ikke bli oppspilt. Jeg fant ut at jeg opplevde alt helt likt, uansett hvor i verden jeg var, hva jeg spiste eller hva jeg gjorde. Så nå er jeg på min fjerde uke uten. De første seks ukene snurret jeg konstant, glemte alt jeg skulle og gråt av A L T, alt som var bra, alt som var dårlig. Jeg satt på toget og hørte fine sanger og gråt som bare det. Men nå er jeg litt mer tilbake i mitt gamle jeg, ting føles bedre, og på en snodig måte føler jeg meg renere uten pillene.

    Men som jeg også leser på deg, så er jo ikke du kanskje klar for å slutte på piller, og det skjønner jeg godt, noen ganger angrer jeg og vil tilbake på de. Men jeg skal prøve, og jeg vet det er ingen skam å snu.

    Så over til å være stalker; så deg på butikken her om dagen, jeg smilte litt i skjerfet. Du er flott, stå på! Kanskje vi plutselig møtes en dag ett annet sted. :)

    Svar
    • koffeine
      09:12, 29 mar 2011

      Hei Coco, tusen takk for en veldig fin kommentar. Så bra at du er litt mer tilbake til ditt gamle jeg, det må kjennes godt.

      Du får si hei neste gang, så smiler jeg nok i skjerfet tilbake!

      Svar
  22. sofie
    11:25, 29 mar 2011

    Har det også veldig kjipt av og til, og synes du er modig som tør fortelle verden om det. Stå på, vær ikke redd for å si fra til venner hvordan du har det. For min del hjelper det å lage mat, og dine oppskrifter har vært god hjelp! :)

    Svar
  23. Lotte
    12:12, 30 des 2011

    Hei Ine. Jeg leser bloggen din iblant, fordi jeg syns du er så flink til å putte på papiret alle de gode følelsene, og de hjelper meg når jeg er sånn trist som du forklarer her. Jeg kjenner meg veldig igjen i din forklaring av et slør av tristhet, og spesielt i det å ønske at man var mindre trist og hadde et roligere hjerte. Jeg har det også sånn, og føler det er vanskelig å forklare for de rundt meg, for det er vanskelig for andre å forstå. Takk for dine ord, de låner jeg kanskje en dag jeg trenger å forklare hvordan jeg har det.

    Håper du har hatt ei fortryllende jul!

    Svar
    • koffeine
      12:19, 30 des 2011

      Takk for at du legger igjen fine ord til meg, det setter jeg stor pris på. Håper dagene også er fylt med gode ting, til tross for det sløret av tristhet. Også håper jeg du også har hatt en fin jul!

      Svar
  24. marire
    17:57, 02 apr 2013

    <3
    ja, det føles så innmari skjørt. men det hjelper at noen er modige nok til å skrive og dele. tusen takk.

    Svar
  25. Aurora
    00:46, 12 jun 2014

    Snoket litt i dine gamle skriblerier og det som står skrevet der er akkurat slik jeg føler meg nå. Håper det er litt lettere for deg nå, og at det blir litt lettere for meg snart.

    Svar
    • Ine
      20:07, 17 jun 2014

      Håper du snart får det bedre! Hvis du vil, må du bare sende meg en mail. <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er markert*






Kommentar *