Ammer du fortsatt?

i mammaliv

I Norge er det tabu å amme eldre barn. Jeg merker selv at nå som babyen min har blitt 15 måneder, kvier jeg meg mer for å amme offentlig. Det er akkurat som om noen har bestemt at når barnet er ett år, er det for stort til å ammes. Og at å opprettholde ammingen utover første leveår, nærmest er unaturlig. I alle fall rart. Og noe man bør holde for seg selv.

image

Amming kan være et vanskelig tema å snakke om. Fordi det er personlig, og fordi det varierer fra familie til familie hva som passer for dem. Hva mammaen synes er ok. Hva babyen trives med. Jeg fikk en kommentar her om dagen der det sto så deilig å lese at du ammer fortsatt. Og da tenkte jeg at dette er det viktig å skrive om. For jeg synes ikke det skal være tabubelagt å amme babyer som er eldre enn ett år.

Det snakkes en del om ammepress i Norge. Og jeg er enig i at det kan bli vel mye fokus på amming. Det kan være sårt for dem som ikke får til ammingen. Og det kan føles vondt for dem som av ulike grunner ikke vil amme. Men jeg tror det er vel så mye press om å slutte å amme når barnet runder året. Når noen spør om du fortsatt ammer, er det lett å tolke det som et kritisk spørsmål. Og det tror jeg ofte det er, også. Jeg tror det handler mye om hva vi ser på som normalt. Det har – heldigvis – blitt vanlig å se mødre amme spedbarn så godt som overalt i Norge. Men det er ikke så ofte man ser noen amme litt større babyer. Når ammingen fra ett års alder plutselig skal foregå i det skjulte, tenker jeg at det skaper mye usikkerhet. Og kanskje også skam .

Verdens helseorganisasjon anbefaler at man ammer barnet til det er to år eller eldre. Barna har helt klart nytte av morsmelken, selv når de ikke er avhengig av den lenger. Men den viktigste grunnen til at jeg fremdeles ammer babyen min, er at det er fint å ha noe som er trygt og kjent når hverdagen hans har forandret seg så mye. Hvis alt er leit og vanskelig, fungerer ammingen nesten alltid som trøst. At det i tillegg er sunt for ham, er så klart en bonus! Så jeg har ikke hastverk med å slutte å amme. Nå går det jo endelig bare fint – vi er for lengst ferdig med ammetrøbbelet mange opplever i starten.

Jeg mener ikke at man absolutt skal amme så lenge som mulig. Men jeg mener at man skal få være i fred med valget om å amme – også når barnet har feiret ettårsdag. Dette var mitt lille bidrag til at vi skal komme litt nærmere at det blir en realitet.

19 Kommentarer på Ammer du fortsatt?

  1. Elri
    10:32, 01 nov 2014

    Hei Ine! Vet hva du snakker om. Jeg ammer fortsatt, og synes det føles helt naturlig ut. Min datter er over to år! :) Tror mange blir litt overrasket når hun får melk på bussen eller cafeer, for eksempel. Hun snakker jo. «fin melkepupp hadde du der», sier hun. :) :) :) Jeg elsker å være mor, og jeg elsker å amme. Det har definitivt vært mange utfordringer med begge deler! Og det finnes mange måter å gjøre det på. Men jeg tror det er viktig at vi virkelig kjenner etter hva som føles bra ut for oss og for ungene, hvilket forhold vi vil ha med ungene våre, og hvilke drømmer vi har for fremtiden, og klarer å ta valg som er i tråd med det og ikke bare orienterer oss ut fra hva som er vanlig.

    Svar
  2. marire
    11:16, 01 nov 2014

    Takk for at du skriver om sånne her ting også, Ine! Ja til større takhøyde for folks valg. God lørdag!

    Svar
  3. Maren
    11:48, 01 nov 2014

    Det er så fint at du skriver om de tingene som er viktige på denne måten. Håper lørdagen din er fin!

    Svar
  4. Sjan Te
    12:01, 01 nov 2014

    Word!!

    Svar
  5. Anna
    12:57, 01 nov 2014

    Så bra at du skriver om det! Jeg hadde bestemt meg for å amme så lenge minien ville, men hadde ikke sett for meg at han skulle si stopp allerede etter 9,5 mnd. Det var litt vemodig. Med neste som er på vei håper jeg det blir litt lenger. :)

    Svar
  6. Mamsentilnilsen
    16:09, 01 nov 2014

    Bra, Ine! Det sentrale i denne sammenheng er å snakke om det som føles riktig (og derfor er best) for den enkelte familie. Om det betyr å flaskemate eller amme i 2, 5, 12 eller 24 måneder (og alt det i mellom og forbi), må det viktigste være at man skal gjøre det som funker for en selv og barnet sitt: Vie oppmerksomheten til hva man får til og prøve å ikke bruke for mye tid og krefter på hva andre måtte mene og si. Barna har det bra når mor (og far) har det bra!

    Svar
  7. Kjersti
    16:12, 01 nov 2014

    Du er en nydelig, sterk og klok mamma, og får meg til å tenke på min egen, slik hun så ut da hun var ung. Jeg har mest bilder av henne fra den tiden, fordi hun, merkelig nok, kjennes nærmere meg når jeg ser på hennes ungdom og tjueår enn når jeg ser bilder av henne sammen med meg. Det er vel fordi jeg ikke klarer identifisere meg stort med min egen fortid, den føles så fjern, men å være ung kvinne med veldig mange triste tanker… Det kjenner jeg godt. Og å kunne speile meg i henne på den måten… Det er forferdelig vondt, men det er slik jeg holder fast. Jeg skulle ønske jeg visste alt om henne. Jeg kjente henne aldri som helt menneske.

    Dette ble en tilfeldig liten sorgkommentar, jeg håper det er ok. Jeg bare tenkte på det da jeg så bildet av deg. Og så er jeg litt ekstra skjør etter alt for mye rom i går, så det er kort vei til følelsene.

    Svar
  8. silje
    16:14, 01 nov 2014

    Hei Ine! Jeg ammet selv førstemann til hun var halvannet år,,, var gravid på nytt når jeg sluttet.. Jonas ammer fortsatt litt (to ganger i døynet ca.) og han er 1 år og tre mnd. Får se hvor lenge han ønsker å holde på og hvor lenge det føles naturlig dennen gang. Det var veldig riktig tidspunkt å slutte på med Maia iallefall. Og jeg har ikke opplevd en eneste negativ kommentar på at jeg holdt på forholdsvis lenge med henne, heller tvert i mot vil jeg si.. men jeg ammet ikke offentlig med henne på slutten. Mest fordi det ikke var behov for det(slik det jo er i begynnelsen om man skal komme seg ut av huset) men også fordi det kanskje ikke føltes naturlig.. Ikke at det var skambelagt eller at det føltes flaut.. Men rett og slett ikke nødvendig på noe vis…
    Men der er man jo forskjellig i hva man føler, tykker og tenker og applaus til alle som tør å følge det som er rett og riktig for dem!

    Svar
  9. Hanne
    16:35, 01 nov 2014

    Hei Ine!

    Koselig innlegg :) hvor ofte ammer du nå som han ikke er avhengig lenger?

    Svar
    • Ine
      20:40, 01 nov 2014

      Hei Hanne! Det varierer litt, men i hvert fall om morgenen, etter barnehagen, før leggetid og et par ganger i løpet av natta.

      Svar
  10. salome
    18:09, 01 nov 2014

    Hvorfor bryr du deg om det? OK Amming av store barn er et av de siste tabuer. Men du kan da amme så lenge han (du) vil!

    Jeg har ammet i tilsammen 7 år. Jeg tror på at barna kan avvenne seg selv. Et av barna mine sluttet da hun var 15 måneder, minstemann var nesten 4 år.

    Svar
    • Ine
      18:52, 01 nov 2014

      Grunnen til at jeg bryr meg om det, og skriver om det, er jo nettopp det at det er tabubelagt. Og det synes jeg ikke det burde være. Jeg tror det er viktig med åpenhet rundt dette, fordi jeg tror at det på sikt kan være med på å gjøre det mindre tabubelagt.

      Svar
  11. Heidi
    18:25, 01 nov 2014

    Det er rart at det skal være sånn, ettersom mennesket virker å være evolusjonsmessig tilpasset til å die over flere år. At det ikke er mulig for alle, får nå være (i min slekt er det flere tilfeller av morsmelk som ikke var næringsrik nok), men det er synd at normer om ammestopp ved ettårsalderen fester seg. Jeg har lurt på om det er sånt som kan skje fordi vi lever i et overflodssamfunn som på enkelte måter kan kompensere for problemene som oppstår når barnet ikke får tilgang på helsegevinstene ammingen i de fleste tilfeller gir? Eller om det har mer med forholdet til kropp å gjøre: seksualiserte bryster og en generell fremmedgjøring overfor brukskroppen? Eller bare utviklingen i kvinners deltagelse i arbeidslivet, lengden på fødselspermisjonen og barnehageinntak?

    Svar
  12. Vilde Sofie
    19:40, 01 nov 2014

    Det er tydelig at dette temaet engasjerer! Jeg er så enig med deg: Amming er så fint :) Jeg ammet Alva til hun var drøye 18 mnd, og sluttet for 4 uker siden. Det er flere grunner til at vi sluttet nå, blant annet at det skal bli lettere for Magnus å ta henne med på langhelger til Hamar nå som jeg har mye å gjøre på skolen og hun har mye glede av å se besteforeldrene sine. Det var veldig trist å slutte (jeg gråt stille under den siste runden), men det gikk veldig bra. Jeg tror det har både fordeler og ulemper å amme lenger enn det. Jeg skulle gjerne fortsatt, men samtidig føles det veldig riktig i etterkant, med tanke på situasjonen her nå. Alva og jeg har fått et litt annet forhold, blant annet med mindre «klenging» fordi hun vet at jeg har puppen, men hun er like tydelig glad i mammaen sin :) Det mest negative jeg merker, er at hun mangler et sted å roe seg skikkelig ned og slappe av når hun er sliten, feks etter barnehagen. Det er ikke lett å vite hvor man skal gjøre av seg i en liten kropp som er så full av sprell, og ikke klarer å bare legge seg ned på sofaen og hvile ;)

    Svar
  13. Emilie
    12:12, 03 nov 2014

    For et bra innlegg! Helt enig i at det ikke bør være skambelagt å amme barn over ett år, og motsatt. Målet er vel at alle ska få velge selv, uten at det blir dømt ut i fra andres mening om hva som er rett og galt!

    Svar
  14. Morsmelka
    20:55, 06 nov 2014

    Jeg ammer fremdeles min sønn på snart to år, både om dagen og om natten. Han liker det og jeg liker det enn så lenge. Jeg ammet ham ute blandt folk fram til han var cirka16 måneder, da sluttet han med det av seg selv. Nå ammes det kun hjemme.

    Jeg skammer meg ikke over ammingen på noen som helst måte. Det har jeg aldri gjort. Og de aller fleste er positive til det. Når det er sagt, så er det helt uaktuelt å amme ham foran andre enn pappaen sin nå. Vi ser ikke så søte ut lenger der vi sitter/står, kan du si ;)

    Svar
  15. Lise
    13:52, 09 nov 2014

    Så fint at du skriver om dette. Virker som om det er veldig tabu i media/sosiale media. Er ikke mor selv, men har alltid tenkt at jeg vil amme så lenge jeg kan, når jeg får barn. Interessant at verdens helseorganisasjon anbefaler til 2-årsalderen, det visste jeg ikke. Kanskje logisk at det er viktig i andre land som ikke er like rike som Norge, der er kanskje morsmelk viktig for at barn faktisk overlever og vokser til.

    Svar
  16. maja
    20:45, 10 nov 2014

    Litt tabu i Norge – og enno meir tabu i Sverige kjennest det som…
    Alle mine norske venninner amma «lenge», mens eg var sær her i Sverige som amma til poden var 1 1/2. I mammagruppa(som forøvrig er verdas herlegaste!) slutta dei etter 4-6mnd. På jobb ljugde eg til slutt for eg orka ikkje forklare meg.
    Lettare sagt enn gjort å stole på seg sjølv, men det er viktig!

    Svar
  17. Silje
    09:54, 01 des 2014

    Føler det er ganske tabu og amme etter 1 år.det er mor og barn som bestemmer hvor lenge.min på strax 20 måneder får fortsatt litt pupp,det er ikke amming mer men kos.er kjempe overasket over at jeg ide heletatt fikk amme så lenge.med 6 b.betennelser bak meg denne gangen.med store b ammet jeg i 21 månder.ingen har egt noe med hvor lenge man ammer .
    Kjempefint innlegg Ine :-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er markert*






Kommentar *