Å begynne i barnehagen

i babytid, mammaliv, tekster og tanker

Nå har vi vært i barnehagen to dager. I utgangspunktet er det satt av tre dager til tilvenning, men i barnehagen er de (heldigvis!) opptatt av å se an hvert barns individuelle behov – barn som trenger mer tid, skal få det. Vi har ordnet det slik at vi har fri begge to i denne perioden, og det synes jeg er fint. Vi har god tid, og slipper å tenke på at vi egentlig burde vært et annet sted. Jeg synes også det er fint å kunne gjøre det slik at begge er med – for å starte i barnehagen kan være ganske tøft for både den lille og foreldrene.

Jeg og vi har tenkt mye på om det er riktig å sende Orvar i barnehagen. Han er jo bare ett år. Så liten enda. Han kan ikke gå, han følger veldig nøye med på hvor mamma og pappa er hele tiden, og blir veldig lei seg når en av oss går ut av rommet. Slik som ettåringer flest, synes han det er tryggest å oppdage verden sammen med mamma eller pappa. Egentlig føles det veldig unaturlig å overlate ungen sin til noen andre. Som vi foreløpig ikke kjenner særlig godt, en gang. Jeg tror både Ståle og jeg har tenkt er det dette vi egentlig vil, som er riktig for oss? Vi har snakket litt frem og tilbake om andre muligheter. Men Ståle har akkurat fått fast jobb, og jeg føler at jeg må bli ferdig med studiene mine. Så vi bestemte oss for at den lille ettåringen vår er stor nok til å begynne i barnehagen.

First day at barnehagen

Den første dagen var vi der alle tre, hele tida. Orvar lekte og koste seg, først i trygg nærhet til oss, før han etter hvert våget seg litt lenger unna. Det var jo så mye spennende å se på. Vi snakket med ansatte og foreldre. Følte oss velkomne, og som om dette var et godt sted å være. Den første dagen gikk veldig fint.

Den andre dagen, i dag, var planen at vi skulle være der sammen en stund, og så prøve å gå. Jeg grudde meg, for jeg hadde sett en del andre barn bli veldig lei seg når mammaen eller pappaen gikk. Jeg tenkte mye på at Orvar er så liten at vi ikke kan forklare ham hva som skal skje, og at vi kommer tilbake igjen snart. Jeg hadde en stor klump i magen da vi begynte å forberede oss på å gå. Det føltes helt feil. Men Orvar var blid, raste rundt og sa «nam» (= jeg er sulten). Jeg løftet ham opp, sa at nå skal mamma og pappa gå, og du skal være her en stund sammen med de andre barna, vi kommer og henter deg igjen snart, ok? Så fikk han klem av meg og Ståle, før vi sa ha det og gikk ut døra.

Det er vondt å gå fra en gråtende baby. Men vi hørte utenfra at gråten gikk over veldig fort. Og etter noen minutter fikk vi en melding fra barnehagen der det sto at Orvar satt og danset på stolen, og at de skulle sende melding hvis han ble veldig lei seg. Vi var så letta begge to! Vi gikk hjem, rydda litt, tok en liten tur i skogen – holdt oss i nærheten, med telefonen i lomma. Men de ringte ikke. Og da vi kom for å hente etter noen timer, fant vi Orvar i sandkassa, så skitten som han aldri har vært før, og veldig blid. Det var så fint å se. Og gjorde at vi følte oss tryggere på avgjørelsen vår. Dette skal bli fint.

Jeg regner med at det kommer til å være vanskelig å si ha det ganske lenge. At det innimellom kommer til å føles vondt, for både liten og stor. Jeg skjønner veldig godt hvorfor noen vil vente med å begynne i barnehagen. Og vi tenker så smått at kanskje, hvis vi er så heldige å få flere barn, kan det hende vi velger annerledes. Hvis livet er sånn at det går an. Men jeg tror at en slik stor overgang som dette er, er vanskelig uansett om barnet er ett, to, tre eller fire år. Jeg tror det som er viktig, er å se barnet sitt, og gi det tid til å venne seg til den nye hverdagen. Kanskje tar det mye lenger tid enn de tilmålte tre dagene. Alle barn er forskjellige, og det må de få lov til å være.

Nå håper vi at de neste dagene også skal gå fint. At Orvar skal finne seg godt til rette. Og at tryggheten om at dette er riktig skal bli enda sterkere.

Hva er deres tanker om barnehagestart?

28 Kommentarer på Å begynne i barnehagen

  1. Ingvild S
    21:25, 06 aug 2014

    Åh, så godt å høre han fant roen etter dere gikk, husker selv når vi skulle prøve å «slappe av» på en cafè i nærheten med blikket festet på telefonen.
    Det er tøft og nye tider men høres ut som han har fått en kjempefin start!

    Svar
    • Ine
      10:18, 07 aug 2014

      Ja, er veldig takknemlig for at han fant roen fort. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn. Men må innrømme at det stikker litt i hjertet å forlate ham, altså.

      Svar
  2. Astrid
    21:40, 06 aug 2014

    Høres ut som det går kjempefint med Orvar – så godt for dere!

    Husker godt hvordan det var å forlate Sara i barnehagen første gang. Så rart at noen andre enn meg skulle passe henne. Jeg var hjemme med henne til hun var nesten to, så det var ekstra rart at jeg ikke skulle kunne se henne hvert våkne minutt.

    Sara har nå begynt i stor avdeling, og uventet nok for meg, har det vært en emosjonell overgang. Nytt rom, nye voksne og noen nye barn. Masse tårer og dramatikk hver morgen denne uken. Har felt noen tårer selv… Så det er ikke bare ettåringene som trenger tilvenning, også større barn kan trenge det.

    Lykke til videre med den nye tilværelsen!

    Svar
    • Ine
      10:16, 07 aug 2014

      Større barn kan helt klart trenge tilvenning – like mye som de små. Håper Sara finner seg fort til rette på den nye avdelingen, og at det ikke blir mer tårer og dramatikk. Det er jo så vondt for både liten og stor. Masse lykke til dere også!

      Svar
  3. Linn
    21:51, 06 aug 2014

    Vi hadde første dag med tilvenning i dag og i morgen skal den lille gutten vår prøve seg litt alene. Jeg gruer meg veldig til avskjeden. Han er to år så heldigvis kan jeg forberede han litt på det som skal skje. Håper det går like bra som for dere.

    Svar
    • Ine
      10:16, 07 aug 2014

      Masse lykke til i dag, håper det går fint! <3

      Svar
  4. June
    22:32, 06 aug 2014

    Så fint at både dere og barnehagen har satt av godt med tid! Man vet jo aldri hvordan tilvenningen vil gå, men det høres ut som Orvar (og foreldrene) takler starten ganske så fint. Litt spenning er jo ikke til å unngå :)

    Svar
    • Ine
      10:22, 07 aug 2014

      Tror det er viktig å ha god tid, altså. Men vet jo ikke hvordan barnet reagerer på alt som er nytt. Vi har heldigvis mulighet til å være fleksible hele dette året, det er jeg glad for :)

      Svar
  5. Ragnhild
    22:39, 06 aug 2014

    Å, så godt å høyra at det gjekk fint! Eg kjenner meg veldig att i kjenslene og tankane kring barnehagestart. Ein vil jo det aller beste for ungen sin, og dersom barnehagestart blir tøft for den vesle, blir det jo fælt for foreldra òg.

    Eg meiner som deg at det er viktig å sjå an ungen sin når ein vurderer barnehagestart. Ungar er ulike, akkurat som oss vaksne. Og det er viktig å tenkja på kva ein som forelder kjenner er riktig og ikkje å gjera òg. Det verkar jo som om de har fått ein veldig fin start, og at dei vaksne er fine, og då blir ein jo tryggare på det valet ein har teke som forelder òg. Guten vår byrja i barnehage då han var 2 år (han er fødd i juli, byrja i august då han akkurat hadde fylt 2 år). Eg var heime i eitt år, og pappaen i eitt år. Det var eit medvite val frå vår side, men vi var i ein litt annan jobbsituasjon enn dykk. Eg var 35, mannen min 40, og vi hadde begge jobba ein del år. Vi hadde veldig travle jobbar, og vi var veldig klare for å prioritera å bruka tid på ungen. Eg trur det er lettare å vera egoist på si eiga tid når ein har arbeidd nokre år enn når ein er nyutdanna eller ikkje har arbeidd i så mange år. Samtidig hadde mannen min ein veldig grei sjef, så det gjekk fint å leggja til rette for at han skulle vera vekke så lenge (fleire burde hatt slike arbeidsgjevarar!) Poden og pappaen gjekk masse i open barnehage det året (på Bøler, faktisk – veldig bra!), så han møtte andre ungar og blei kjend med det å vera i barnehage. Då han byrja i barnehage som 2-åring, gjekk det heilt fint, men eg trur det hadde meir med lynnet hans å gjera enn at han hadde vore heime i to år. Han skreik aldri ved levering (sjølv om eg var heilt på tuppa då barnehagen aldri ringde!), og det gjekk over all forventning.

    MEN det vil koma dagar der ungen ikkje vil gå i barnehagen – av og til er det vanskeleg å vita kvifor, andre gongar er det fordi det har vore ferie, eller fordi han har vore heime pga sjukdom. Og det er like fælt kvar gong. Seinast i går ville ikkje poden (som no er 4 år) at eg skulle gå frå han. Han skreik og ville vera med meg (uvant med barnehage etter ein lang ferie). Då felte eg ei tåre i bilen på veg til jobb. For det er ikkje lett, same kor gammal ungen er. Då er det godt å vita at han er saman med snille vaksne som passar godt på han:-)

    I desember blir 4-åringen vår storebror, og vi kjem til å venta med barnehagestart denne gongen òg, men vi har ikkje bestemt når han skal byrja enno.

    Forresten: Korleis stiller barnehagen til Orvar seg til tøybleier? Håpar dei er positive til det!

    Lukke til i dagane som kjem, håpar det blir mange skitne barnehageklede og store smil:-)

    Svar
    • Ine
      22:54, 06 aug 2014

      Først og fremst: Gratulerer med en ny liten en på vei!

      Det høres kjempefint ut å kunne gjøre det sånn. Det er jo veldig lagt opp til at alle ettåringer skal i barnehage nå, så det er lett å tenke at det ikke er andre muligheter. Men det kan jeg skrive om en annen gang, kanskje :)

      Vi får bruke tøybleier i barnehagen, det var ikke noe problem. Veldig glad for det! Litt uvant for de ansatte, men jeg tror de synes det er greit. Vi har sørget for å ha én type bleie til barnehagen, gjør alt klart, og har i litt ekstra innlegg så det ikke skal bli lekkasje, selv om det går litt lenger tid mellom hvert bleieskift.

      Svar
  6. samovaren
    09:14, 07 aug 2014

    dere er så fine! vonar eg óg får ein så fin familie ein gong! <3

    Svar
    • Ine
      10:22, 07 aug 2014

      <3

      Svar
  7. Anniken
    12:30, 07 aug 2014

    Så bra at tilvenningen går fint! Vi driver også med tilvenning i barnehage for ettåringen vår denne uka. Jeg synes som deg at det er noe unaturlig over å overlate den lille «babyen» min til noen andre. Men de ansatte er heldigvis både hyggelige og flinke. Så da går det greit allikevel!

    Om jeg skal si noe mer overordnet om ettåringer i barnehage så er det at jeg ikke tror det spiller så stor rolle ift utvikling og tilknytning ol om man går i barnehage eller ikke. Det som er aller viktigst er hva man har med hjemmefra (både sosialt og genetisk). Så får hver enkelt familie gjøre det som passer best for seg – uten å måtte tenke så mye på hva som er «riktig».

    Lykke til videre med tilvenningen! Jeg var også student da min eldste begynte i barnehage og det synes jeg var veldig fint. Kortere dager for gutten i barnehagen, og jeg ble plutselig mye mer effektiv på Blindern ;)

    Svar
    • Ine
      11:37, 08 aug 2014

      Tusen takk! Jeg tror det skal bli fint å være student med barnehageunge :)

      Jeg tror også at ettåringer kan ha det veldig fint i barnehagen, og tror ikke det er skadelig for verken utviklingen eller tilknytningen. Men jeg synes – som deg – at det bør være rom for å velge noe annet også. Slik det er nå, synes jeg samfunnet i stor grad legger opp til at den riktige måten å leve på to fulltidsarbeidene foreldre og barnehage fra ett år. Og akkurat det er jeg litt skeptisk til.

      Svar
  8. Josefine
    12:40, 07 aug 2014

    Så bra at Orvar trives!

    Jeg har jo ikke barn, så dette er en problemstilling som for meg er ukjent. Verken jeg eller mine søsken begynte så tidlig i barnehagen, men foreldrene mine hadde mulighet til å skaffe seg en dagmamma, så vi begynte ikke i barnehagen før vi var rundt 2 år gamle. Mamma har en ansatt som fikk barn i januar, og hun skal begynne å jobbe etter jul igjen. Men mamma har foreslått at hun skal begynne med en 50% stilling, slik at ungen ikke trenger å være i barnehagen hver dag, også tilpasser hun bare stillingen etter ønske og behov.

    Mamma har fortalt at den største utfordringen med å ha barn i barnehage er at de fort blir smittet av sjukdom fra andre barn. Da vi var i barnehagen kledde hun derfor av oss alle klærne i gangen og puttet oss i badekaret mens vaskemakina gikk, vi hadde med andre ord rene klær hver dag. Hun påstår at vi aldri var sjuke, så det er kanskje mitt beste tips!

    Svar
    • Ine
      11:30, 08 aug 2014

      Har hørt rykter om at det fort blir mye sykdom i starten, ja. Krysser fingrene for at det ikke blir for ille!

      Svar
  9. Suzanne
    13:07, 07 aug 2014

    Jeg er helt enig med deg og Ragnhild – man må se mini an. I likhet med oss voksne er unger vidt forskjellige, og det som fungerer for en familie kan ende opp med å gå helt skeis for en annen.

    Jeg er mamma til en uredd, liten tass på 11 måneder og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg kan sette han i fra meg hos en vilt fremmed mann og bare gå min vei – han bryr seg ikke. Han er utrolig tillitsfull og elsker å være sammen med folk. Jeg synes på mange måter det er litt vemodig at han er så uavhengig og «stor gutt» allerede, den eneste gangen han tar seg tid til litt kos er når jeg ammer. Men fordelen for meg er jo at jeg ikke gruer meg til barnehagestart i november i det hele tatt – jeg tror han kommer til å stortrives og det skal bli godt for han å være sammen med andre barn (jeg har ikke vært noe flink til å gå i åpne barnehager.)

    Lykke til videre med barnehagestart, jeg tror det kommer til å gå kjempebra, jeg! <3

    Svar
    • Ine
      11:29, 08 aug 2014

      Haha, høres ut som en artig liten kar! Det blir sikkert fint for ham å begynne i barnehagen. Tusen takk!

      Svar
  10. Ann-Sofie
    15:31, 07 aug 2014

    Hei!
    Jeg har en sønn på 4 år og en datter på 2 år og har tenkt velidg mye på dette om det er riktig å sende de i barnehagen og når og hvor lenge. De begynte begge to i bhg når de var ett år.
    Vi har vært heldige og fått en liten fin barnehage med stabil personal. Og min sønn har en personlighet som gjør at han virker trives veldig godt i barnehagen. Han er veldig sosial og liker barnahagehverdagen veldig.
    Jeg tror man må tenke litt på at de går glipp av mye ved å være hjemme med en forelder også. Jeg klarer ikke å ha et så flott pedagogisk opplegg som de faktiskt har i bhg fra ett års alder.
    Min datter som akkurat har begynt på sitt andre år i bhg har jo lært så mye det siste året. Det har vært tema og teater og forming og synging osv.
    Dessuten har hun en venninne som hun er sammen med hele tiden i bhg og de leker helt selvgående i timesvis sier personalet. Disse venne hadde hun jo aldrig møtt hvis hun var hjemme med meg. Og jeg hadde vært ganske oppslukt av husarbied og diverse.
    Det er også sundt for barn å ha foreldre som er opptatt av sitt yrke og aktive deltagere i samfunnet, som man er når man arbeider og studerer.

    Men man bør nok passe på at dagene ikke blir for lange. At de får mange fine avslappede ferier og får være hjemme når de ikke er helt i form.

    Lykke til dere!

    Hilsen Ann-Sofie

    Svar
    • Ine
      11:27, 08 aug 2014

      Så bra at ungene dine trives i barnehagen! Helt enig med deg i at barnehagen er et veldig godt tilbud, som jeg tror de aller fleste barn får mye ut av. Jeg tror også det er viktig å huske at da mine foreldre fikk barn, var fødselspermisjonen bare tre måneder. Så jeg var hos dagmamma fra da av – og det er jo ikke så annerledes enn en småbarnsavdeling i en barnehage. Så egentlig er vi heldige i dag, altså. Samtidig synes jeg det må være greit å velge noe annet enn det samfunnet legger opp til – men det er jo en litt annen diskusjon :)

      Svar
  11. Janne
    16:21, 07 aug 2014

    Hei! Skjønner dine tanker rundt dette så godt. Var gjennom det samme ifjor med ettåringen min. Det gikk heldigvis fort fint og hun elsket barnehagen. Nå har vi flyttet utenlands og hun må igjen tilvennes en ny barnehage, dvs pre-school. Og nå kommer jeg egentlig til poenget mitt; vi har det godt i Norge. Tre dager med tilvenning og mulighet for fri fra jobb. Her (i Malaysia) begynner toåringene på pre-school og det er ingen tilvenning. Vi får se skolen en gang, deretter blir barnet levert i den bevoktede «gaten» når det starter. Så nå har jeg igjen disse tankene og følelsene du har… jeg vil hylle det norske systemet og barnehagene, det er veldig humant for store og små, selv om det følelsesmessig sett er litt vanskelig å levere fra seg ettåringen. Lykke til :)

    Svar
    • Ine
      11:21, 08 aug 2014

      Enig med deg, jeg tror de norske barnehagene er veldig bra for både små og store. Det høres tøft ut slik det er i Malaysia, håper det går bra for både dere og den lille.

      Svar
  12. Silje
    18:31, 07 aug 2014

    Så bra at tilvenninga går bra! Min lille begynte i ny barnehage på mandag. Han blir to år i oktober. Han hadde også fylt året når han begynte. Jeg måtte ha han i bhg så tidlig, pga helsa… Vi brukte nesten 4 måneder på tilvenning.. Han hadde maks 5 timer i bhg, fordi jeg slet med dårlig samvittighet.. Men denne gangen går det utrolig bra, han vil ikke være med hjem, springer inn i bhg og koser seg :) nå er dette en gårdsbarnehage da, tror det hjelper! Lykke til, det kommer til å bli så fint, tenk så moro å ha masse venner på samme alder:)

    Svar
    • Ine
      11:19, 08 aug 2014

      Så fint det høres ut med gårdsbarnehage! Det er veldig fint med andre små venner, ja. Og fint for oss å bli kjent med andre foreldre som bor i området!

      Svar
  13. Line
    23:07, 07 aug 2014

    Vår lille ettåring starter barnehagetilvenning neste uke, og det er sannelig ikke med noe lettere hjerte selv om det er tredje gangen vi går gjennom dette. Hun er jo fremdeles en baby, min baby, og det føles ikke helt riktig at noen andre enn meg og pappaen skal passe henne. Nå hjelper det litt at man VET jo med hodet at det går bra, det GIKK jo bra med de to storesøsterne. Og denne gangen er det en barnehage hvor vi har hatt barn i nesten 4 år, og kjenner personalet på avdelingen (og barnehagen ellers). Men åh, mammahjertet er likevel ikke helt med på dette. Hun er jo så liiiiiten :-) Vi har heldigvis fått ordnet det slik at pappaen har en del permisjon igjen, pluss ferie, og lillesøster kan ha korte dager de første månedene. Vi gjorde det med de to andre også, og det tror jeg er bra både for foreldre og barn! Ikke så brutalt liksom. Så går det seg vel til, som ting pleier å gjøre. Og som flere andre sier over her, så er det ikke alltid lettere med større barn heller. Ikke alltid de vil i barnehagen, og da er det trist å måtte forlate dem der (og ja, nødvendigheten av å la barna gå i barnehagen er vel verdt en egen post, men jeg vil si at det er ikke bare å «kutte ut den kaffe latten» og bli hjemme i stedet). Men i det store og hele ser man jo at barna trives i samvær med de andre barna, leker, lærer, ler og gråter, synger, lager, herjer og koser og stuller og styrer, og får sosiale ferdigheter som kommer veldig godt med når de en gang allikevel må ut i verden! Og som min beste venninne (som lå noen år foran meg i barnehageløypa) sa til meg da jeg var bekymret over at min eldste skulle begynne i barnehagen for snart 5 år siden: «Det er jo på småbarnsavdelingen! Der gjør de jo ikke noe annet enn å kose hele dagen!» Lykke til til dere!

    Svar
    • Ine
      11:18, 08 aug 2014

      Høres ut som dere har lagt til rette for at det skal bli en fin start! Lykke til!

      Svar
  14. Ida Sundae
    23:14, 08 aug 2014

    Dette var kjekt å lese i tillegg til alle kommentarene med tanke på at jeg nå jobber på en småbarnsavdeling og har tilvenning i disse dager :)
    Vi har til nå hatt tre nye barn, og det har bare gått over all forventning. Så tillitsfulle, rolige og herlige barn, omtrent ikke noe gråt ved adskillelse fra foreldre, de spiser godt, leker med andre barn/voksne, sover i vogna si og er ikke grinete når de våkner. Disse er 1-1,5 år.

    Jeg så nettopp en dokumentar, «Vårt lille land» (serie) med blant andre Tonje Stensland (den finnes på TV2 Sumo) om tilvenning i bhg og om hva det gjør med ettåringer å starte i bhg så tidlig. Egentlig var det ikke så oppløftende forskning (fra Sveits, tror jeg). De hadde målt kortisolmengden (stress) i spyttet på barna, når barna var med foreldrene, når de ble forlatt i et rom, og når det kom inn en annen voksen i rommet. De hadde skyhøyt kortisolnivå når de ble forlatt OG når den fremmede kom inn i rommet (selv om ungen roet seg).

    Forskningen tydet også på at barna er stressa selv om de ikke viser det utad (de barna som IKKE gråter og er rolige har også gjerne høyere stressnivå enn de som gjør mye ut av seg når de blir adskilt fra mor, fordi de ikke «får ut» stresset). Og det mest sjokkerende er at de kan ha høyt kortisolnivå i opptil 3-4-5 måneder etter tilvenninga! Selv når de virker rolige/trygge. Høyt kortisolnivå over lengre tid svekker blant annet hukommelsen og man lærer ikke så fort.

    Dette har fått meg til å tenke over om det er helt riktig å ha barna så tidlig i barnehagen. Samfunnet er dog lagt opp slik at det er dette som er mest gunstig for økonomien.

    Det er viktig at vi som jobber med barn og de som er foreldre er klar over dette slik at vi kan tilrettelegge på best mulig måte, blant annet ved tidligere henting (mindre stress) og at ungen har én fast ansatt som tar mer ansvar, spesielt i starten + rolige dager i bhg.

    Når det er sagt er det jo ustyrtelig morsomt å gå i barnehagen, hehe ;) Det er jo som mange over her sier, at det er mye pedagogisk opplegg, det er vanvittig mye kos (mesteparten av dagen går til det haha), og de skal jo «ut i verden» en eller annen dag uansett. Det er bra at barnehagen ser an hvert individ, og dette med tøybleiene er jo absolutt et tegn på kvalitet og omsorg.

    Lykke til videre med tilvenningen! Skjønner at det kan være vondt å gå fra, men typ 99% av barna roer seg etter kort tid (1-2 min) (har jobba med barn i fem år:)

    Svar
    • Ine
      10:06, 10 aug 2014

      Det var ikke så oppløftende forskning, nei! Men jeg lurer på om det finnes samme type forskning på større barn? Jeg tror mange i dag ikke føler at de har noe valg når det gjelder tidlig barnehagestart. Det er, som du skriver, det samfunnet legger opp til. Men jeg tror det er viktig å huske at selv om flere ettåringer går i barnehage nå, var ikke alle ettåringer hjemme med foreldene før heller. Jeg var for eksempel hos dagmamma fra jeg var tre måneder. Og slik jeg ser det, er ikke en småbarnsavdeling så annerledes enn å være hos dagmamma. Det er uansett en interessant diskusjon!

      Jeg tror også det er veldig viktig at både ansatte og foreldre tilrettelegger for at overgangen skal bli så myk som mulig. Føler vi er heldige som har mulighet til å gi Orvar korte dager, i og med at jeg har så fleksibel timeplan.

      Det høres forresten ut som barna som har deg til å passe på seg er veldig heldige :)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er markert*






Kommentar *