Å begynne i barnehagen II

i mammaliv, tekster og tanker

11 Kommentarer på Å begynne i barnehagen II

  1. Marimor
    13:15, 06 sept 2014

    Skjønner godt hvordan det føles! Selv om Sámal har gått et år i barnehagen alt var den første måneden vanskelig. I fjor hentet jeg ham senest to, det ble nesten som en besettelse. Jeg fikk det for meg at han max kunne være i barnehagen i 4 timer. Men etterhvert slappet jeg av, jeg så at han hadde det bra. Alle barn er forskjellige, så man må nesten se det an. Lykke til :) Ps; er på Blindern på mandager og fredager hvis du vil ta en kaffe. Hilsen Mari

    Svar
  2. Magnus Blystad
    13:39, 06 sept 2014

    Så langt har det gått bra med lille Alva. Hun trives, leker, sover og spiser. Og barnehagen er fantastisk fin, med veldig godt tilrettelagt miljø for de små, og flinke ansatte. Den ligger også i nabobygget. Men det er litt hardt når vi overlater henne der, og på samme måte godt når vi kommer igjen. For liten og stor.

    Svar
  3. Mamsentilnilsen
    17:16, 06 sept 2014

    Så heldig Orvar er som har så fine og engasjerte foreldre! Som spør om råd og erfaringer og som tør sette ord på de vonde følelsene som velter opp i en når man må forlate et gråtende barn for å gå på jobben.

    Jeg er sikker på at Orvar vil finne sin plass i barnehagen, og bli en enda tryggere og minst like fin pjokk som han er i dag.

    Heia dere!

    Svar
  4. Hanne
    21:25, 06 sept 2014

    Interessant å lese om hvordan barnehagestart har vært for dere. A har vært i barnehagen i to uker nå, og det har gått ganske bra. I likhet med dere synes vi at avdelingen han har startet på er veldig fin og vi har trua på at de ansatte er flinke i jobben sin. Det er fjorten ettåringer fordelt på fire voksne, men alle barna har ikke startet enda, så så langt har det vært mellom fire og åtte barn der. Derfor har det vært en rolig start der barnas behov blir godt ivaretatt. Det er mye kos, de blir bært når de ønsker å bli bært og de får sove når de er trøtte. Det er stort sett ro på avdelinga og barna ser ut til å trives. På naboavdelingen er det mye mer gråt og uro. Så jeg tror vi har hatt veldig flaks med hun som leder avdelingen, som vi har full tillitt til, og at det er så få barn der nå i begynnelsen. De første dagene var jo vi der, så da var det helt topp for A. De første dagene vi prøvde å gå var vanskelige. Det er første gang han har opplevd å ikke ha noen nære rundt seg, så jeg skjønner godt at det må være skremmende. Men så har det gått bedre og bedre. Det er far som leverer, og det er aldri noe gøy når han går, men det er ca. ett minutt med gråting, og så går det over og A smiler og «prater». Betryggende å se at de ansatte på avdelingen er gode på avledning. Ideelt sett skulle nok A hatt pose og sekk, alt gøy som skjer i barnehagen OG samtidig hatt mamma og pappa der. Men tror at det skal gå bra selv om han ikke får det. Spent på å se hvordan det går fremover.

    Svar
  5. Ingrid
    11:13, 07 sept 2014

    Vi har en liten en som nå begynner på sitt tredje barnehageår. Når jeg leser blogginnlegget ditt husker jeg veldig godt hvordan det var å levere henne den første tiden, både på godt og vondt! Vi har og vært kjempeheldig med barnehagen som er relativt liten og med kjent og stabilt personale. Det har utrolig mye å si! Vi hadde en superenkel tilvenning, men ble advart om at når lille etterhvert ville skjønne at dette var den nye hverdagen kunne det komme en liten knekk med gråting og tunge avleveringer. Og det hadde de helt rett i, men det varte heldigvis ikke lenge. De ansatte var så flinke å informere oss om hvordan dagene hadde gått, og fokuserte på det positive lille opplevde i barnehagen (som jo og utgjorde største delen av dagene!). Lille kunne heller ikke gå når hun sartet, og det kunnebli voldsomt for henne med de andre barna rundt som stabbet rundt og lekte på alle kanter. I noen dager tok de da inn vogna hennes og lot henne sitte små stunder i den inne i avdelingen med full ovesrikt over hva som foregikk, men samtidig fikk hun mange av inntrykkene litt på avstand. Den store trøsten og tryggheten for oss er at det alltid vært et trygt «tantefang» å avlevere henne til. Jeg har mange ganger tenkt at jeg aldri hadde klart å gi lille så mange spennende erfaringer og lært henne så mye som hun har gjort i barnehagen hvis jeg skulle valgt å ha henne hjemme:P

    Svar
  6. Cathrine
    14:55, 07 sept 2014

    Med vår gutt gikk det bra i starten og vips kom dagene når han gråt når vi skulle dra. Det som hjalp for vår del var at han hadde med matboksen sin og spiste frokost i barnehagen. De får maten i barnehagen hans men frokost må de ha med selv så er også idag når han er over 3 år stas med matboks. Det jeg skjønte etterhvert var at han da hadde en fast rutine når han kom i barnehagen. Han får sitte litt rolig å spise maten sin og observere litt før han starter dagen. Da vet han akkurat hva som skjer hver dag han kommer til barnehagen. Han har ikke hatt mange skrike dager men de er ikke mye moro. Vi er heldig å har kusina hans i samme barnehage så hun har fortalt hva han har gjort før han kunne snakke selv, det har vært godt :)
    Lykke til, snart er han tøffest i barnehagen og blir sinna hvis du våger å hente før frukten;)

    Svar
  7. Ida Sundae
    19:58, 07 sept 2014

    Så bra at dere har fått snakka med personalet om tilvenninga. Det høres jo for så vidt ut som om han har det bra i barnehagen, og det er jo et godt tegn at han griner når dere går – det betyr at han har en veldig god tilknytning til dere :)

    Svar
  8. elisabeth
    11:29, 08 sept 2014

    Anbefaler boka Likestillingslykke som setter dette spørsmålet inn i et samfunnsperspektiv.

    Svar
  9. Inga
    22:08, 12 sept 2014

    Vår O byrjar i barnehagen på måndag. Han er ti månadar og eg kjenner på klumpen i magen. Me kjenner oss trygge på at dette er rett for han og oss, -men eg skal innrømme at det er i overkant spanande. Me har vore på besøk i barnehagen og eg har eit særs godt inntrykk. Me har også planar om å ha ein tett dialog med dei som jobbar der. Det trur eg er veldig lurt. Å vere open, spørje om råd og deira vurdering rundt ulike saker er berre bra. Dei har sett det meste før! Eg syns det høyres ut som det eigentleg går veldig fint med dykk! De skal sjå Orvar vert varm i trøya før de veit ordet av det. :)

    Svar
  10. Irja
    22:25, 12 sept 2014

    Så fint og sårt innlegg. Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage og blir glad i pedagoghjertet av å lese om dyktige ansatte og engasjerte foreldre. Samtidig stikker det i mammahjertet ved tanken på at min lille R en dag skal gråte og rope mamma når jeg går… Jeg har aldri egentlig forstått tilvenning (eller barnehagehverdagen) fra foreldreperspektivet før nå. Syns for øvrig dine tanker om trygg tilknytning er veldig gode. Det tar bare lengre tid å opparbeide den tilknytningen til sekundære omsorgspersoner (som personalet jo blir). Håper det snart går lettere både for liten og stor!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er markert*






Kommentar *