Plutselig

i mammaliv

IMG_9689
Plutselig dukket verdens fineste krøller opp på snart-treåringen vår. Vi har enda ikke vært hos frisøren, men jeg har klippet ham litt i nakken. De små lokkene jeg satt igjen med å hånda er helt like de mamma og pappa har limt inn i fotoalbumet med bilder av meg som barn. Så rart og så fint.

Oppdatering på magen

i graviditet, mammaliv

Hei fine folk! Nå tenkte jeg det var på tide med en oppdatering på magen. Jeg har allerede kommet til uke 22+2, det vil si godt over halvveis. Det har gått så fort, synes jeg. Jeg merker at det er ganske annerledes å være gravid med barn nummer to. Man må liksom fordele oppmerksomheten på en annen måte. Vi fortalte Orvar ganske tidlig at mamma har baby i magen, og nå virker det som at han forstår at han skal bli storebror. Han er veldig interessert i andre babyer, og vil gjerne kose på magen. Det er så fint.

Processed with VSCO with f2 preset

Uke 21.

 

Slik som sist, har jeg vært kvalm frem til uke 18-19. Og mange, mange kvelder har jeg sovnet før klokka ni. For meg gjelder det virkelig å roe ned tempoet i denne perioden for å ha det ok. Heldigvis klarte jeg å fullføre masteroppgaven min, det er jeg så glad for. Og nå er formen mye bedre. Jeg har begynt å gå daglige turer i skogen igjen, og neste uke begynner jeg på yoga. Tenker også å svømme en gang i uka. Etter en veldig stillesittende periode er det godt å bevege kroppen igjen. Og jeg tenker det er lurt å styrke kroppen litt før alt som kommer.

Vi har begynt å glede oss til å hilse på den lille jenta i magen. I dette svangerskapet kjente jeg faktisk de første bevegelsene senere enn i det forrige. På ultralyd fikk vi vite at morkaka ligger mot magen (oftest ligger den bak), og det demper bevegelsene en del. Men nå kjenner jeg stadig sparking, heldigvis. I dag kunne til og med Ståle kjenne det utenpå magen. Det er så spennende å tenke på hvem som er der inne. Babyen er allerede ca 27 cm lang, og veier 450 gram. Det er så rart å tenke på. Og enda rarere å tenke på hvor mye hun skal vokse i løpet av sommeren.

Nå gleder jeg meg til å komme i gang med litt babyforberedelser. Finne frem og vaske små klær etter Orvar, strikke i størrelse nyfødt og finne ut hva vi trenger ellers. Det er så koselig. Jeg tror dette blir en fin sommer.

Fredag med piknik under et kirsebærtre

i hverdagen, vegetarmat

I går bestemte Ståle og jeg oss for å feire at jeg er ferdig med masteroppgaven min. Tanken var en hyggelig lunsj sammen før jeg gikk opp til Blindern for å hente den ferdigtrykte oppgaven og levere. Vi gikk innom Fromagerie på Majorstua og kjøpte alt vi hadde lyst på.

IMG_9623
Det ble quiche med spinat, tomat og fetaost, artisjokkhjerter, tomat- og mozzarellasalat, sitronbrus og brownies.

IMG_9631
Vi fant oss et bord under et kirsebærtre rett ved jobben til Ståle på Norges musikkhøgskole.

IMG_9627
IMG_9633
Maten var SÅ god. Føltes nesten som en liten miniferie å sitte der.

Jeg fikk faktisk ikke levert oppgaven min, for de hadde gjort en feil på trykkeriet. Men de lovte meg at den skulle være ferdig over helga, slik at jeg rekker fristen. Føler ikke at jeg kan senke skuldrene helt før den er levert, men jeg skal prøve å kose meg i helga likevel. I dag skal Ståle og jeg i bryllup, og mamma og pappa skal passe Orvar. Vi skal bo på hotell og greier, skikkelig luksus for småbarnsforeldre! Håper dere får en fin helg og en fin 17. mai, alle sammen!

Endelig!

i hverdagen, min stil

Nærmere midnatt på tirsdag leverte jeg masteroppgaven min til trykk. Endelig, endelig! Det har ikke sunket helt inn enda, så jeg venter fortsatt på at den deilige følelsen av å være i mål skal komme. Det blir veldig spennende å se hva sensorene synes om oppgaven, men akkurat nå prøver jeg å være stolt over meg selv fordi jeg er ferdig – uansett hva slags karakter jeg får til slutt. Jeg har tross alt klart å skrive ferdig en stor, stor tekst, til tross for at formen har vært ganske dårlig etter jul. Kvalmen og utmattelsen i første halvdel av svangerskapet er ikke noe særlig, altså! Men nå har formen endelig kommet seg, og jeg er bare normalt ferdig med master-sliten. I dagene fremover skal jeg fokusere på å hvile og gjøre hyggelige ting.

IMG_9583
I dag bakte jeg scones til frokost. Så lenge siden sist jeg tok meg tid til det! Så godt med Rørossmør og nyrørte bringebær til. Og en kopp kaffe, endelig frister det igjen. Jeg hørte på Ladies of the Canyon og leste Dagsavisen.

IMG_9584
Og hadde en pen rose som selskap.

IMG_9595
Så strikket  jeg litt på en stor, myk hemmelighet. Dere skal få se når den er gitt bort.

IMG_9609
I går hadde jeg en så fin dag, men blant annet frisørbesøk og en tur innom Noa Noa i Markveien. Kjøpte meg en strikkejakke i den fineste, vårlige grønnfargen. Resten av dagen var jeg sammen med Orvar. Vi spiste lunsj på en benk i Botanisk hage, så på alle de fine blomstene og hilste på stokkendene som bor der.

IMG_9597 IMG_9599Og da vi kom hjem lå denne og ventet på meg på Posten. Den fineste kjolen fra Ida Sjöstedts kolleksjon for Ellos. Litt premier må være lov når man er ferdig med masteroppgaven.

Finpost

i graviditet, små og store gleder

For our babyFor our baby
I går fikk vi skikkelig finpost! I en pakke fra bloggleser Hanna Elise lå en nydelig strikket body i fin babyull, en blå krage, en hjemmesydd pose (med Gudrun-stoff, til og med!), en liten bok og et fint kort. Så utrolig koselig! Både Ståle og jeg ble veldig glade. Posen er allerede tatt i bruk som prosjektpose til strikking. Og det er akkurat slik det var sist jeg var gravid: Å få i hus bittesmå babyplagg gjør det hele så mye mer virkelig. Tusen, tusen takk, Hanna Elise! 

Jeg gleder meg til

i hverdagen

å fylle balkongen med blomster og planter. Ønsker meg en helt liten jungel der ute.

at det blir litt varmere. Lengter etter å få gå i ballerinasko og med helt tynne strømpebukser, uten å fryse.

å levere masteroppgaven min. Den ble så smått påbegynt allerede før Orvar ble født, det vil si at jeg har gått og grublet på den (mer eller mindre aktivt, så klart) i minst tre år! Det har vært både veldig fint og veldig frustrerende å jobbe med den, men nå gleder jeg meg veldig veldig veldig til å få den trykket og levert. Særlig etter en vinter og vår der formen har vært veldig varierende, og jeg har vært usikker på om jeg i det hele tatt kom til å klare å bli ferdig. Nå har jeg mål i sikte.

Untitled

å ha lyst på kaffe igjen.

å sette i gang med diverse prosjekter her hjemme. Kanskje skal vi pusse opp både det andre soverommet vårt og stua. Vi får se hva vi har tid, overskudd og råd til.  

å klippe håret mitt. Når oppgaven er levert skal jeg gå på Balanzera og be frisøren gjøre hva hun vil (nesten). Etterpå skal jeg sette meg på kafé med en bok, og bare nyte frihetsfølelsen.

Untitled

å dra til Botanisk hage å se magnoliaen og kirsebærtrærne blomstre.

å rydde i klesskapet mitt. Ja, faktisk. De siste ukene har jeg ikke akkurat prioritert mer enn den mest nødvendige ryddingen, så det skal bli så godt å få litt orden og system igjen.

å begynne på kurs i gravidyoga.

Morgenfint

i mammaliv

IMG_9486
Å våkne med en liten kropp som er tung av søvn ved siden av seg. Høre på den rolige pusten. Se hvordan det rykker litt i hendene. Kanskje drømmer han noe. Når han våkner, strekker han litt på seg, omtrent som en katt. Slår opp øynene. Også ler han. Verdens fineste, trillende latter. «Mamma!», sier han, og jeg skjønner at han er glad for å se meg. Og når pappa kommer inn i rommet, blir han enda gladere. Faktisk så glad at han må hoppe litt i senga. Så da gjør han det, han hopper, og blir løftet enda høyere av pappas sterke armer. Så gir vi hverandre en stor klem, og dagen kan begynne.

Jane Austen: Stolthet og fordom

i litteratur og kultur

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå har jeg akkurat hørt ferdig Stolthet og fordom på lydbok. Jeg har jo sett BBC-serien med Jennifer Ehle og Colin Firth utallige ganger, men faktisk aldri lest boka. Den egner seg virkelig ypperlig som lydbok, den er liksom som skapt for å leses høyt. Historien er vel kjent for de fleste. Kort oppsummert kretser den rundt forholdet mellom Elizabeth Bennett og mr. Darcy, som på grunn av forutinntatthet og misforståelser først misliker hverandre. Etter å ha blitt nærmere kjent, blir de forelsket.

Boka ble utgitt for første gang i 1813. Det er virkelig interessant å få et innblikk i hvordan det var å være kvinne på den tida. Riktignok handler Stolthet og fordom om privilegerte familier, men like fullt: Kvinner hadde ikke arverett, om de trådte feil mistet de sin ære, de kunne ikke vise initiativ overfor det motsatte kjønn, og hadde i det hele tatt liten råderett over eget liv.

Jane Austen skriver frem et fantastisk persongalleri, og jeg liker spesielt godt hvor mye humor hun har. Dessuten er jo dette en av tidenes fineste kjærlighetsfortellinger. Det er en sånn bok som det er trist å være ferdig med. Heldigvis kan man lytte til/lese den så mange ganger man vil! Og jeg må helt klart se BBC-serien igjen snart.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kanskje det koseligste selskapet når man skal høre på bok.

Skjærtorsdag på Skafferiet

i hverdagen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I går tok mamma, lillebror Endre og jeg turen til Skafferiet på Hovinsholm. Jeg bruker dagene nå til å veksle mellom å skrive og hvile, så da er det fint med en liten tur for å få litt inspirasjon. Vi spiste lunsj, snakket og så på den fine utsikten ned mot Mjøsa. Skafferiet har omtrent de beste kakene i verden (bærkaka de har om sommeren er fantastisk!), men jeg klarte ikke mer enn noen biter av min før jeg ble kvalm. Sånn er det å være gravid i blant. Resten av dagen brukte jeg til yoga, middag, soving på sofaen og skriving. Også la jeg meg tidlig for å høre på Stolthet og fordom på lydbok. En riktig fin skjærtorsdag!

En ny, liten astronaut ♥

i graviditet

IMG_9472
Dette har jeg hatt lyst til å fortelle dere lenge! Det føles litt skummelt, men uansett: I magen min svever en ny, liten astronaut. En bitteliten baby, ikke større enn en sitron. Orvar skal bli storebror, og vi skal bli en familie på fire. Det er så fint – og litt rart – å tenke på.

Så langt har jeg vært litt mer engstelig i dette svangerskapet enn i det første. Så vi bestemte oss for å dra på en tidlig ultralyd, først og fremst for å se at det var et lite hjerte der som banket. Ble så glad og letta da det var det. Det ble med ett så mye mer virkelig da vi så babyen snu seg, løfte armen og sparke med beina inni magen. Jeg er så takknemlig og glad for å få oppleve dette en gang til.

1 2 3 76